– Småkommuner kan bli sterke på ROP

I Setesdal haltet hjelpen til pasienter med ruslidelser, i alle de fire småkommunene. Så fant de ut hvordan de kunne lykkes.

 

Setesdal er dalføret som strekker seg nordover fra Kristiansand. På en strekning på 15 mil ligger fire kommuner, alle med få innbyggere:

  • Evje - 3500 innbyggere
  • Valle - 1290 innbyggere
  • Bygland - 1220 innbyggere
  • Bykle - 970 innbyggere

 

Har få ansatte

En rekke politikere hevder at det lokale hjelpetilbudet til mennesker med rus- og psykiske lidelser har dårlige kår i små kommuner.

Slik var det også i de fire setesdalskommunene.

– Opptrappingsplanen innen rusfeltet var positiv, men det var lite fokus på rusarbeid. Og i tre av kommunene var det én, maksimalt to, stillinger i de psykisk helseenhetene, sier Kjersti Plathe. Plathe er avdelingsleder for psykisk helse og rus i Bygland kommune, og prosjektleder i 40 prosent stilling i et interkommunalt samarbeid, i regi av Setesdal regionråd.

 

Beste omsorgsnivå

Regionrådet startet i 2011 arbeidet med å sikre pasienter innen psykisk helse og rus,  og deres barn og andre pårørende, et godt tilbud. Tilbudet skulle benytte BEON-prinsippet (”Beste effektive omsorgsnivå”). De ville også etablere mer robuste fagnettverk innen psykisk helse og rus. Det skulle opprettholde kvalitet på tjenesten, og sikre rekruttering av kompetent personell også i fremtiden.

Rusarbeidet, som tidligere lå under Nav, ble betegnet som kritikkverdig. I 2011 overtok kommunenes helsetjeneste ansvar for oppfølging av pasientene. Helsedirektoratet ga 550 000 kroner til en interkommunal ruskonsulentstilling. Kommunene har i tillegg fått tilsagn om bistand og midler til en 40 prosent stilling fra Borgestadklinikken, for å utarbeide en interkommunal, rusmiddelpolitisk handlingsplan.

 

Skal veilede kommuneansatte

Ruskonsulentstillingen skal ha ansvar for å følge opp rusavhengige sammen med ansatte i psykisk helse og rustjenestene. Konsulenten skal koordinere forebyggende arbeid og veiledning av kommunalt personell.

Kommunene har tatt en rekke andre konkrete grep. Her er noen av dem:

  • Kompetanseheving for alle ansatte i kommunene som jobber med brukergruppene
  • Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
  • Kurs i individuell plan med økonomisk støtte fra Fylkesmannen
  • Studieturer
  • Behandlere fra Legemiddelassistert rehabilitering og fra Allmennteamet kommer en dag annen hver uke til psykiatrisk poliklinikk på Byglandsfjord

 

To nye stillinger

Budsjettet i 2012 er på rundt 1,9 million kroner. Det inkluderer prosjektleder i 40 prosent stilling pluss en ruskonsulent og en psykolog – begge i fulle stillinger. Alle kommunene har videokonferanseutstyr de kan bruke i behandlingen, for å få veiledning og undervisning av kommunalt personell, og til å kommunisere med spesialisthelsetjenesten.

  • Kommunene fikk i 2011 tilbud fra Universitetet i Agder om deltakelse i Nasjonalt temanettverk for brukerkompetanse.
  • En brukerrepresentant har vært lønnet i 20 prosent stilling i 2011.
  • Alle prosjektene er forankret i kommunestyrevedtak, og ledelsen ved Klinikk for psykisk helse i Sykehuset Sørlandet HF er samarbeidspartnere.

 

Følte utrygghet

– Kommunehelsetjenesten følte seg utrygge i å yte tjenester til brukergruppene. Vi følte vi ikke kunne nok og regelverket ble stadig mer komplisert, sier Plathe. 

I dag mener hun de er i ferd med å bygge opp et bedre og mye mer offensivt tilbud til brukerne og pårørende, med klare mål:

  • Det skal være etablert et tverrfaglig samarbeid innen psykisk helse og rus i Setesdalskommunene innen tre til fem år
  • Utrede behov for kompetanseheving
  • Gode rutiner for å se barn som pårørende
  • Beskrive reell brukermedvirkning
  • Beskrive gode samarbeidsrutiner med spesialisthelsetjenesten

 

– Én telefon er nok

Målene skal de nå ved å få på plass tverrfaglig spesialisert rusbehandling med mer nærhet til Setesdalskommunene, akutte ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten, interkommunale fagnettverksgrupper, individuell plan, økt fokus på brukermedvirkning og selvhjelpsgrupper.

– Små kommuner har ofte små fagmiljøer. På den annen side er én telefon ofte nok hvis vi har gode rutiner og vet hvem vi skal kontakte, sier Plathe. Hun lister opp flere suksessfaktorer for de fire kommunene:

  • God forankring i ledelsen
  • Gode prosjektplaner/rapporter
  • Ser nytten av samarbeid i fagmiljøene
  • Frikjøpte prosjektledere
  • Tilstrekkelig økonomi for gjennomføring
  • Frikjøpt stilling for implementering i drift
  • Arbeide for å opprettholde overordnet målsetting i Samhandlingsreformen
  • Godt samarbeid med ansatte hos Fylkesmannen i Aust-Agder og Klinikk for psykisk helse ved Sykehuset Sørlandet
  • Enklere når det er én person/adresse å forholde seg til som kan koordinere i alle kommunene

På sikt venter nye tiltak:

  • Hospitering mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten 
  • Kurs i depresjonsmestring
  • Invitere til dialog mellom barnevernstjenestene og fagmiljøene innen psykisk helse og rus
  • Tiltak for å møte pasienter som har en truende og utagerende adferd
  • Motiverende intervju/endringsfokusert rådgivning
  • Årlige samlinger for koordinatorer for individuell plan i kommunene for utveksling av erfaringer og kompetanse.
  • Internundervisning ved Sykehuset Sørlandet.

Kognitiv svikt ved psykoser og rusavhengighet, og barn som pårørende, blir viktige temaer.

Nyhetsbrev

Meld deg på her for å motta siste nytt fra ROP.no