Fem råd for medisinbruk ved ROP-lidelser

— Grip fatt i følelser av svik eller skuffelse når behandling med medisiner ikke går som forventet,oppfordrer to eksperter på ROP-behandling. De gir fem råd for å bedre kommunikasjonen mellom lege og pasient, når pasienten har en ROP-lidelse og bruker medisiner.

 

Dårlig kommunikasjon mellom lege og pasient kan føre til at pasienter som har samtidigruslidelse og psykisk lidelse går glipp av behandling med psykofarmaka (se egen faktaboks). Medikamenter mot psykiske lidelser virker trolig like godt mot depresjon, stemningslidelser og psykose, enten pasienten har eller ikke har en samtidig ruslidelse. Når leger er tilbakeholdne med å bruke reseptblokka, kan det skyldes frykt for at pasienten blander medisin med andre rusmidler, eller at hun oppfatter pasienten som ustabil eller ambivalent.
 
  

Fem råd

To amerikanske professorer og eksperter i psykofarmakologi, David A Kahn og Jan Malat,  gir i en artikkel i Journal of Psychiatric Practice fem råd som kan bygge ned barrierer mot medisinbruk til pasienter med ROP-lidelser, og øke sjansen for vellykket behandling:

  1. Ta rimelige farmakologiske risikoer.
  2. Etabler regler for sikker medisinbruk og overvåk inntaket hyppig.
  3. Vær tolerant når pasienten er motvillig til medisinbruk, innenfor visse, og trygge grenser.
  4. Undersøk regelmessig effekten av medisineringen.
  5. Gi og gjenta psykoedukasjon.

 

Holdninger til medikamenter 

 De to forfatterne oppfordrer pasienter og leger til å snakke åpent om oppfatninger knyttet til om medisinen er til hjelp eller ei.

Ifølge forfatterne kan dårlig samspill oppstå av flere grunner:

  • hvis en engstelig lege gir pasienten for lave doser
  • hvis det å bruke selvmedisinering som forklaring blir tabu i samtalene
  • hvis hun på andre måter signaliserer motstand mot å sette seg inn i pasientens komplekse livssituasjon.

Ifølge forfatterne er det viktig at pasientene har en realistisk forventning til medisinens effekt og ikke automatisk avviser medisiner ut fra et ideal om frihet fra alle kjemiske midler.

 

Behandling med skjær i sjøen

Ved hjelp av en illustrerende kasuistikk gir forfatterne eksempler på ulike holdninger og atferder som ROP-pasienter kan ha til medikamentbruk:

  • En idealisert tro på å være ”kjemisk fri”, som etterfølges avskam og skuffelse
  • Farlig overforbruk i et forsøk på å gjenskape effekten a vet vanedannende stoff
  • Manglende bruk fordi medisinene oppleves som skadelige

Tilsvarende kan også legens holdninger til medikamentet variere mellom:

  • Overdreven tro på medikamentet, med påfølgende skuffelse
  • Underforskrivning for å beholde kontrollen og minimere risiko
  • Overforskrivning for å unngå konflikter med pasienten og lette egen følelse av hjelpeløshet

Forfatterne bruker eksempler fra klinisk praksis for å illustrere at det er uheldig å ignorere følelser knyttet til medisinering. Det kan være til god hjelp å få bevisste eller ubevisste følelser knyttet til effekten av medikamentet, opp på bordet. Forskriveren bør gi pasienten psykoedukasjon om fakta om medisinvirkninger, og invitere til en åpen dialog om meningen med medikasjonen. Aktuelle temaer er for eksempel om hvor mye en kan forvente av medikamentet, og å sette medisineringen i sammenheng med andre mestringsstrategier som pasienten bruker.

 

Tenk individuelt! 

 David A Kahn advarer mot overdreven medisinpessimisme på vegne av ROP-pasienter som gruppe, og minner om at hver pasient har individuelle særtrekk.

– Hjelpen som medikamenter gir personer med avhengighet er begrenset og ufullkommen, men ikke dårligere enn den er på mange andre medisinske områder, skriver han.

 

Faktaboks:

Bruk av medikamenter for psykiske lidelser hos pasienter som ruser seg

  • Medikamenter kan utgjøre en del av behandlingen av enkelte psykiske tilstander hos pasienter med ROP-lidelser.
  • Pasienter som ruser seg kan være ustabile og ambivalente, slik at de ikke tar medikamentene som avtalt.
  • Legen må vurdere verdien av medikasjon opp mot risikoen for uheldig interaksjon mellom rusmidler og medikamenter. Psykoaktive medikamenter kan ha dårligere og mindre forutsigbar virkning sammen med rusmidler enn alene. Risikoen gjelder særlig alkohol, sentralstimulerende midler og hallusinogener.
  • Kombinasjon av dempende medikasjon og dempende rusmidler (opioider, benzodiazepiner og alkohol) kan være livstruende. I praksis må medikasjon ofte vurderes i hvert enkelt tilfelle.
  • Ved schizofreni eller bipolar lidelse benytter behandlerne ofte medikamenter til tross for pågående rusmiddelmisbruk.

Kilde: Evjen, Reidunn m.fl (2012).Dobbelt Opp, Universitetsforlaget.

Nyhetsbrev

Meld deg på her for å motta siste nytt fra ROP.no