Angst og opiater økte dødsrisikoen hos stoffmisbrukere

En svensk undersøkelse av stoffmisbrukere konkluderer med at pasienter som brukte opiater og beroligende piller hadde høyest risiko for å dø. Nest høyest var risikoen for pasienter med angst eller depresjon.

I årene 1970 til 1978 var 561 stoffmisbrukere i behandling ved Sankt Lars avgiftningsklinik i Lund i Sverige. Som ung lege var professor Mats Fridell med på å utrede pasientenes misbruksmønstre og psykiske sykelighet da de ble innlagt. 37 år senere har han deltatt i arbeidet med å spore opplysninger fra sykehus, politirapporter, obduksjonsdata og rettstoksikologiske kilder om dødeligheten blant de tidligere pasientene.  Resultatene er nylig publisert i BMC Psychiatry og i Journal of Forensic and Legal Medicine, der Anna Nyhlén ved Lund universitetssykehus er hovedforfatter.

 

En tredjedel for tidlig døde

Ruspasientenes dødelighet viste seg å være seks ganger høyere enn i den øvrige svenske befolkningen. I 2007 var 204 personer, altså mer enn en tredjedel, døde. I aldersgruppen 20 til 44 år var risikoen for å møte en for tidlig død 18 ganger høyere enn gjennomsnittet.

Hva døde pasientene av? Totalt møtte to av tre en rusrelatert død, oftest knyttet til overdoser og forgiftninger. Personene i denne gruppen nådde i snitt å bli 36 år gamle.

Årsaker til rusrelaterte dødsfall var:

  • Overdoser: 38 prosent
  • Selvmord, drap eller ulykker: 24 prosent.
  • Forgiftninger som skyldtes uhell: 38 prosent

 

Mye somatisk sykdom

Alle dødsfall som skjedde mindre enn 15 år etter behandlingen, hadde sammenheng med rusbruken, men dødeligheten var høy også for de som etter de 15 årene holdt seg borte fra aktiv rusbruk. Senere dødsfall var like ofte knyttet til andre helseskader som til rusing. Den somatiske sykeligheten fikk dødelig utfall for totalt 30 prosent i pasientgruppen. De som døde av andre helseskader ble gjennomsnittlig 48 år gamle. 

— Sammenliknet med de som forsatte å ruse seg aktivt, var dødeligheten bare 10-15 prosent lavere, sier hovedforfatter Anna Nyhlén ved infeksjonsmedisinske avdeling, Lund universitetssykehus.

 

Skjulte selvmord

Til sammen 20 prosent av personene som døde, tok sitt eget liv.12 prosent av de rusrelaterte og åtte prosent av de ikke-rusrelaterte dødsfallene var selvmord. Ved å søke i de rettsmedisinske obduksjonene fant forskerne at antallet selvmord var nesten dobbelt så høyt som det framgikk av dødsårsaksregisteret.

 – Selvmordene har sammenheng med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Blant de som døde av selvmord hadde dobbelt så mange samsykelighet med rus- og psykoselidelse enn andelen med psykoser i gruppen totalt, sier Anna Nyhlén.

 

Ulik psykiatrisk diagnose – ulik dødelighet

Hvilken annen betydning har samtidig psykiatrisk lidelse og ruslidelse for en for tidlig død? I 1970-årene diagnostiserte Mats Fridell og de andre rusbehandlerne ved Sankt Lars pasientene etter diagnosemanualen ICD-8. Han fant da at halvparten av pasientene hadde en psykiatrisk diagnose i tillegg til ruslidelsen, fordelt mellom psykoser, personlighetsforstyrrelser og det som da kaltes nevrotiske lidelser, nå beskrevet som depresjon og angst.

Gjennomgangen 37 år etter viser at overdødeligheten har sterkere sammenheng med hvilke rusmidler de tidligere pasientene har brukt, enn av samsykeligheten samlet sett. Blant de med psykiatriske diagnoser hadde personer med angst og depresjonsplager høyest dødelighet.

— Angst og depresjonspasientene har nok også hatt en risikabel bruk av alkohol og forskrevne eller ikke-forskrevne barbiturater. Sannsynligvis er det dette som slår ut på dødeligheten,sier Anna Nyhlén.

De som i 1970 til 1978 fikk diagnosene personlighetsforstyrrelser eller psykose hadde ikke økt dødelighet. Få av disse personene hadde satt stoff intravenøst (med sprøyte), noe som både i denne og i andre undersøkelser gir høy risiko for tidlig død.

 

Ulike rusmidler – ulik dødelighet

Heller ikke illegale rusmidler var samlet sett knyttet til en for tidlig død. Ulike illegale rusmidler er knyttet til ulik dødelighet. Å ha brukt opiater og barbiturater ga den største økte risikoen for tidlig død. Derimot døde få cannabisbrukere i selvmord, drap eller trafikkulykker, og bruk av sentralstimulerende stoffer påvirket ikke dødeligheten i det hele tatt.

Nyhetsbrev

Meld deg på her for å motta siste nytt fra ROP.no