Fysisk aktivitet viktig for Tedd-pasientene

To timer fysisk aktivitet på dagtid hver dag. Tilbudet har vært gitt alle Tedd-pasienter og omfatter gåturer, aktiviteter i gymsal, besøk i svømmebasseng, bordtennis, golf, kontakt med hestemiljø med mer. Tedd søker legater for å få penger til å kjøpe inn mer utstyr som treningstøy, vannflaske og annet nødvendig utstyr.

Omfattende behov

Hva gir den fysiske aktiviteten pasientene? Betydningen av fysisk aktivitet kommer frem i intervjuene førstelektor Lisbet Borge ved Diakonhjemmet høgskole har gjort blant blant 20 pasienter som var til behandling ved Tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnose (Tedd) ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Gjennom følgeforskning i tre år ved Tedd har Borge kartlagt hva som bidrar til læring og mestring i pasientenes recoveryprosess.

Funnene ble presentert på Rus og psykisk helse-konferansen i Trondheim 6.-8. februar 2012.

Utgangspunktet var pasienter med mange og omfattende behov:

• To av tre hadde psykoseproblematikk, var boligløse ved innleggelse og de fleste brukte rusmidler. Halvparten var opiatmisbrukere.
• Gjennomsnittlig liggetid var 83 døgn.
• 45 prosent hadde reinnleggelser av mellom én og fire ukers varighet.

Ga mestring og nye vaner

Borge intervjuet åtte kvinner og 12 menn i alderen 28 til 55 år, gjennomsnittsalderen var 40 år. Pasientene hadde ulike psykiske lidelser, de fleste hadde diagnosen paranoid schizofreni. Mange brukte flere rusmidler, både narkotika og alkohol. Alle var svært syke og sårbare.

– Flesteparten hadde vært inaktive blant annet på grunn av ROP-lidelsene og et rotløst liv. Gleden ble stor da de opplevde hva treningen gjorde med dem, konstaterte Borge.
Pasientene fortalte at de raskt kom i bedre form. Styrketrening ga hurtig resultat og mere krefter. Treningen ga et meningsfylt sosialt fellesskap og fellesopplevelser, i motsetning til rusingen som foregår i ensomhet.

Fellesskap

– Fysisk aktivitet ga både fellesskap, mestring og holdt tankene på rus borte for en stund, sier Borge.

Skogsturene og å koke kaffe på bål var ekstra viktig for ikke-etnisk norske pasienter som her opplevde å være mer inkludert i det norske fellesskapet.

Å ta seg en joggetur eller skogstur alene eller sammen med andre ga en følelse av frihet, samtidig som institusjonen var en base å komme hjem til.

– Den fysiske aktiviteten fremstod som konkret og målbar, og ble en del av egenlæringen. Treningen erstattet rusen og ga nye vaner, frihet, mening og mestring, egenmotivasjon og meningsfull aktivitet. Opplevelsene de fikk gjennom fysisk aktivitet var det viktigste for pasientene, under hele oppholdet, forteller Borge.

Hun beskrev mange sterke møter med marginaliserte mennesker som trengte langvarig hjelp og oppfølging. Generelt hadde pasientene dårlig fysisk helse og dårlig ernæringsstatus.

Brobyggende

Tedd hadde en idrettspedagog i ledergruppen. Dette var et bevisst valg for at den fysiske aktiviteten skulle bygge bro mellom pasienter og terapeuter. Idrettspedagogens arbeid var også en avlastning i den øvrige behandlingen.

Pasientene fortalte at fysisk aktivitet ble en erstatning som avledet tankene på rus og ga nye vaner.

– Aktivitetsnivå og behovet for rus henger ofte sammen. Pasientene fortalte at når de sitter i ensomhet og uten tilbud om aktiviteter så kommer russuget lettere, sier Borge.

Hun konkluderer med at fysisk aktivitet er den viktigste formen for erfaringslæring og mestring og kan bidra til nye vaner og meningsfulle opplevelser sammen med andre.

Tedd legges ned i 2012 som ledd i at Diakonhjemmet sykehus skal redusere budsjettet sitt med 40 millioner kroner.

Betydningen av fysisk aktivitet i psykisk helsevern er godt kjent og kan redusere tilbakefall til ruslidelse og negative symptomer ved schizofreni.