Slik kan pasienten få fram egne ressurser

– Kun å behandle plager blir ofte for snevert, fremholder forsknings- og utviklingsrådgiver Hilde Nymoen ved Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF.

Vil endre tenkningen

De tre siste årene har ansatte ved Avdeling for rus og avhengighet ved Døgnseksjon Frognerlia og Utredningsseksjonen for unge ved Psykiatrisk avdeling Lier i Vestre Viken deltatt i et felles fagutviklingsprosjekt om salutogenese - det som "skaper helse", rettet mot ROP-pasienter (ruslidelser og psykiske lidelser).

Målet har vært å endre tenkningen rundt pasientenes situasjon. I praksis betyr det å behandle lidelser samtidig som den delen av pasienten som kan gi bedre livskvalitet ut fra pasientens egne ressurser, blir styrket.

Mye brukt i rusfeltet

– Salutogenese skal være et supplement til tradisjonell behandling. I rusfeltet har dette lenge vært en kjent forståelsesramme, mens det i psykisk helsevern har vært mindre tradisjon for det salutogene perspektivet, sier Nymoen.

Salutogenese kan beskrives som et bedringsorientert perspektiv. Oppgaven er å fokusere på det som styrker livskvalitet og mestring, framfor kun å behandle det som er sykt. Prosjektet baserer seg på Aaron Antonovskys teori om salutogenese. I tillegg blir acceptance commitment therapy og fenomenologisk teori - eller læren om bevisstheten, brukt som et grunnlag.

Mer ansvar til pasienten

Forsknings- og utviklingsavdelingen har evaluert prosjektet fortløpende ved hjelp av spørreundersøkelse og fokusgruppeintervju med de ansatte. I tillegg har de bedt om tilbakemeldinger på prosjektet ved møter i seksjonen. Konklusjon på evalueringen er:

De fleste av de ansatte opplever å ha fått godt kjennskap til teorigrunnlaget om salutogenese.

Personalet mener det har skjedd en holdningsendring. Pasienten får mer ansvar, gjennom å bli oppmuntret til i større grad å ta egne valg ut fra hva de ønsker selv.
Ansatte opplever at de har blitt mer samlet som gruppe. Miljøpersonalet og individualterapeutene har fått et mer felles fokus.

Mer blir notert i journalen

Ved Utredningsseksjonen for unge opplever de ansatte også at prosjektet har gitt resultater:

• Økt bevissthet på mestringsperspektivet i miljømøtene.
• Personalet beskriver i økt grad pasientenes ressurser i journalnotater og i behandlingsplaner. 
• De ansatte har fått gode tilbakemeldinger fra pasienter om endringer de har gjort av romfunksjoner som for å tilrettelegge for gode samtaler i miljøet.

De fant ut at lokalene ikke var godt nok utnyttet med tanke på å tilrettelegge for ”den gode samtalen”. Det eneste oppholdsrommet som ble benyttet i særlig grad var en krok i enden av en lang korridor hvor TV-apparatet sto. Her satt pasientene ofte passive foran TV-en, uten at det ble naturlig for miljøterapeutene å snakke så mye med dem. Ved å oppmøblere, flytte spiseromsmøblene over i et mindre rom, fikk de frigjort et større rom til stue. Dette har hatt positiv effekt for miljøterapien, siden de nå har fått et fint oppholdsrom uten TV hvor de kan snakke med pasientene.

Skulle prioriteres

Det var Forsknings- og utviklingsavdelingen som tok initiativ til prosjektet. Årsaken var at mer helhetlig tekning er et mål for klinikken. Det forelå også en klar holdning fra ledelsen om at en slik helhet skulle prioriteres.

Samtidig ble tiltaket møtt med motstand hos enkelte ansatte, kanskje fordi det var et nytt prosjekt som både krever tid og åpenhet hvis det skal bli tatt i bruk.

Ekspert på eget liv

– Mange ansatte har nok tenkningen bak salutogenese med seg, de vet at pasienten som regel er ekspert på eget liv. Temaet er aktuelt i tiden. Men perspektivet er ikke alltid sterkt forankret i det daglige arbeidet. Kursingen og implementeringsarbeidet bidro til økt bevissthet, sier Nymoen.

Hun mener 310 000 kroner fra Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri var helt avgjørende for å kunne kurse de ansatte, i en situasjon der opplæringsbudsjettet i Vestre Viken HF er kuttet.