De psykiske lidelsene vi omtaler nedenfor, er de som oftest opptrer sammen med et rusmisbruk. De er gruppert i tre grupper:

• Psykoselidelser
• Personlighetsforstyrrelser
• Andre lidelser

Psykoselidelser

Dobbeltdiagnose:
Dette innebærer at en person har to forskjellige medisinske diagnoser samtidig. Den brukes oftest om kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og alvorlig ruslidelse. Psykoselidelsene er de mest alvorlige psykiske lidelsene. Se også Hva er dobbeltdiagnose .

Psykose:
En tilstand som kjennetegnes av forvirring, tankeforstyrrelser samt forstyrret vurderingsevne. Overdreven mistenksomhet, vrangforestillinger og sansebedrag (syns- og /eller hørselshallusinasjoner) kan forekomme. Atferden er ofte påfallende. En psykotisk person forstår ofte ikke at han er syk og trenger behandling. Han vil derfor sjelden søke lege.

Schizofreni:
Dette er en alvorlig psykisk lidelse preget av realitetsbrist, endringer i tenkemåte og oppfattelse, ofte sammen med avflatede følelser. Typisk er tanker om å bli kontrollert og styrt. Tilstanden er ofte forbundet med hallusinasjoner. Forløpet er ofte langvarig med bedre og dårligere perioder. Det er ca 0.5 % av befolkningen som har denne sykdommen som forekommer like hyppig hos kvinner og menn.

Affektive lidelser:
Affektive lidelser eller stemningslidelser er psykiske lidelser som virker inn på pasientenes stemning og humør: depresjon; unormal tristhet og mani ved unormal oppstemthet

Mani:
Dette er en psykotisk affektiv tilstand preget av høyt aktivitetsnivå, ukritisk atferd og redusert søvn.

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser er psykiske lidelser preget av sterkt avvikende personlighetstrekk med vedvarende atferdsmønstre som ikke er funksjonelle for den enkelte eller for miljøet omkring.

Schizoid personlighetsforstyrrelse:
Denne lidelsen kjennetegnes ved tilbaketrekning fra følelsesmessig, sosial og annen kontakt med andre mennesker, med preferanse for indre fantasiliv, individuelle aktiviteter og introspeksjon. Individet har begrenset evne til å uttrykke følelser og til å oppleve glede.

Schizotyp personlighetsforstyrrelse:
Denne lidelsen har trekk som likner schizofreni, men symptomene er mindre uttalte.

Dyssosial personlighetsforstyrrelse:
Denne lidelsen er preget av manglende evne til empati. Stor grad av selvhevdelse, liten evne til å ta hensyn til andre. Kjennetegnes ved stor grad av impulsivitet med liten evne til å tåle frustrasjon. Det er høy risiko for kriminalitet og rusmisbruk. Se også Psykopati.

Psykopati:
Psykopati er betegnelse for personlighetsforstyrrelse som ikke forekommer lengeri diagnosesystemene, men brukes fortsatt. Personer med psykopati har manglende evne til empati og skyldfølelse. De er ofte preget av impulsivitet, ustabilitet og selvhevding. De kan virke sjarmerende og gi umiddelbar følelse av kontakt, men mangler evne til dypere relasjoner også i behandlingssammenheng. Psykopater har vanligvis ingen klar realitetsbrist.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse:
Denne lidelsen er preget av ustabile følelser med svingninger i stemning ofte fra dag til dag. To undergrupper:

1. Den impulsive, som preges av tendens til impulsive handlinger uten tanke på konsekvenser.
2. Den ustabile, som i tillegg har en underliggende mangel på selvfølelse, ofte tomhetsfølelse, tendens til intense og ustabile forhold til andre, ofte selvdestruktive handlinger inkludert selvmordsforsøk.

Andre lidelser

Posttraumatisk stress forstyrrelse (PTSD):
Dette er tilpasningsforstyrrelse. Den oppstår som reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal karakter. Det foreligger vanligvis en tilstand med forhøyet autonom (ikke viljesstyrt) alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet. Angst og depresjon er ofte en del av bildet, ofte også selvmordstanker. Forløpet er svingende, men bedring kan forventes i de fleste tilfellene.

Hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD):
Lidelsen kjennetegnes av overaktivitet, dårlig tilpasset atferd med uoppmerksomhet og tendens til å skifte aktivitet. Tilstanden debuterer vanligvis i løpet av de fem første leveår. Disse problemene vedvarer vanligvis gjennom skoleårene og ofte inn i voksen alder, men mange viser en gradvis forbedring både når det gjelder aktivitet og oppmerksomhet.

Angstlidelser:
Dette er lidelser hvor angst er hovedsymptomet. Angsten kan være avgrenset til én bestemt situasjon og kalles da fobi, eller den kan opptre uavhengig av dette. Depressive symptomer og tvangssymptomer kan også være til stede. Angstlidelsene og i særlig grad panikklidelse er assosiert til rusmisbruk.

Panikklidelse:
Panikklidelse betegner tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk) som ikke er begrenset til noen spesielle omstendigheter. Som ved andre angstlidelser varierer de dominerende symptomene fra person til person, men plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornemmelser, svimmelhet og uvirkelighetsfølelse er vanlige. Ofte foreligger frykt for å dø, for å miste kontrollen eller bli "gal". Hvert enkelt anfall varer vanligvis bare i noen minutter, og både anfallenes hyppighet og forløp varierer. En person med panikkanfall opplever ofte rask økning av frykt og autonome symptomer, som medfører at man trekker seg fort ut av situasjonen man befinner seg i.

Kilder

Reidun Evjen, Tone Øiern og Knut Boe Kielland 2003 : Dobbelt OPP Om psykiske lidelser og rusmisbruk. Universitetsforlaget.

Forfatter av informasjonen på denne siden: Helge Haugerud, lege og spesialist i psykiatri, leder for Kompetansesenteret.