Abstinens:

Avholdenhet fra bruk av rusmidler. Brukes ofte også som forkortelse for abstinensreaksjoner.

Abstinensreaksjoner:

Tidsbegrensede reaksjoner av psykisk eller somatisk art som kan oppstå når en person som har brukt legemidler eller rusmidler, slutter med disse. Reaksjonene er størst dersom bruken av midlene har vært langvarig og dosen høy, eller dersom seponeringen er brå. Alle rusmidler kan gi abstinensreaksjoner, men de er somatisk mest uttalte ved langvarig misbruk av opioider og alkohol.

Avgiftning:

Avgiftning er betegnelse på en fasen i rusbehandling der personen avholder seg fra inntak av rusmidler (er abstinent) og får hjelp til å takle de psykiske og kroppslige reaksjonene på dette. I tillegg til hvile, søvn, rikelig væskeinntak kan medikamenter benyttes for å redusere og rakere komme gjennom denne fasen.

Avhengighetssyndrom:

Begrep i diagnosesystemet ICD-10 for beskrivelse av forhold til rusmiddel. Avhengighet utvikler seg etter gjentatt bruk av rusmidler. Vanligvis har brukeren et sterkt ønske om å ta rusmidlet, vansker med å kontrollere bruken av det, og fortsetter bruk til tross for skadelige konsekvenser. Stoff- eller alkoholbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser. Oftest økt toleranse og noen ganger fysiske abstinensreaksjoner.

Diagnose:

Fra gresk dia: gjennom, gnosis: erkjennelse. I medisinen betegnelse på en sykdom, lidelse eller tilstand.

Dobbeltdiagnose:

Uttrykk som innebærer at en person har to forskjellige medisinske diagnoser. Er mest brukt om kombinasjonen psykisk lidelse og rusmisbruk (misbrukslidelse). Uttrykket dobbeltdiagnose brukes i Norge spesielt når den psykiske lidelsen er alvorlig.

Eufori:

Sinnsstemning - oftest forbigående og kortvarig - preget av intens glede. Kan oppstå ved bruk av rusmidler.

Hallusinasjoner:

Forestillinger eller opplevelser som oppfattes som reelle, men som er uten adekvate sanseinntrykk.

Interaksjon:

Med interaksjon menes at to eller flere stoffer kan virke sammen og forsterke eller svekke betyr effekten av hverandre.

Intoxikasjon:

Forgiftning av et stoff. Kan være selvpåført eller ved uhell.

Komorbiditet:

Uttrykk for at en person har to eller flere medisinske lidelser samtidig.

Konfabulering:

Utsagn som presenteres som virkelighet, men som dreier seg om fantasier for å skjule hukommelsestap. Dette er typisk for Korsakoffs psykose.

Narkotika:

Fra gresk narkotikos: bedøvende. Medisinsk: betegnelse på opioider. I sosial og politisk sammenheng, synonym til "stoff": rusmidler, unntatt alkohol, løsemidler og nikotin.

Prognose:

Fra gresk pro: forut og gnosis: erkjennelse. Antatt forløp av en (medisinsk) tilstand.

Psykoedukativ behandling:

Behandlingsform som legger vekt på at pasient eller pårørende får økt kunnskap om sykdommen og dermed blir bedre i stand til å mestre den.

Psykose:

Psykiatrisk tilstand preget av realitetsbrist.

Rusmisbruk:

Misbruk av rusmiddel. Betegnelse som inkluderer begrepene i ICD-10 "avhengighet" og "skadelig bruk". Uttrykket misbruk kan ses som motsetning til bruk. Forskjellen kan være subtil. Ved misbruk vil uheldige medisinske, psykologiske, sosiale eller legale konsekvenser av rusmiddelbruk være sentrale.

Sensitisering:

Betegner en økt følsomhet hos et individ for virkningen av et bestemt stoff ved gjentatt inntak av stoffet, noe som innebærer en omvendt toleranseutvikling. Sensitisering er beskrevet i forhold til bruk av amfetamin, hvor enkelte personer får økt sensitivitet ved gjentatt bruk og som hos noen fører til psykotiske reaksjoner.

Sentralstimulerende midler:

Rusmidler som stimulerer sentralnervesystemet. De gir økt våkenhet, bedret selvfølelse, redusert søvnbehov og appetitt og raskere puls. Viktigst i Norge er amfetamin. Kokain klassifiseres ofte som egen gruppe, men er ikke vesensforskjellig fra amfetamin. Nikotin og koffein er svake sentralstimulerende midler.

Seponere:

Avslutte bruk av legemiddel (eller rusmiddel)

Skadelig bruk:

Begrep i ICD-10 som beskriver forhold til rusmiddel. Innebærer bruk av rusmiddel i et mønster som gir helseskade. Skaden kan være somatisk (som i tilfeller av hepatitt som følge av sprøytebruk) ellerpsykisk (for eksempel episoder med depressiv lidelse etter betydelig alkoholkonsum).

Toleranseutvikling:

Egenskap ved de fleste rusmidler som fører til at samme dose gir mindre virkning ved langvarig, jevnlig bruk. Kroppen "tolererer" dermed høyere doser. Graden av toleranseøkning varierer med stoff og er størst for opioidene.