Her finner du informasjon om:

• Hva er dobbeltdiagnose?
• Hvor vanlig er dobbeltdiagnose?
• Hvilke utfordringer har mennesker med dobbeltdiagnose?
• Hvorfor misbruker mennesker med psykiske problemer stoff og alkohol?
• Fører stoffmisbruk til psykiske problemer?

Hva er dobbeltdiagnose?

Mennesker med dobbeltdiagnose har en psykisk lidelse samtidig som de har en ruslidelse.

Den offisielle definisjonen av dobbeltdiagnose i Norge er forbeholdt mennesker med vedvarende alvorlig ruslidelse i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse.

I en del sammenhenger benyttes dobbeltdiagnose i en videre betydning enn den over, og innbefatter enhver kombinasjon av en psykisk lidelse og samtidig ruslidelse, også de mindre alvorlige.

Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose retter seg mot alle som har en psykisk lidelse og samtidig ruslidelse, men har et hovedfokus på gruppen med de mest alvorlige vedvarende lidelsene (psykoselidelse i kombinasjon med vedvarende ruslidelse).

Hvor vanlig er dobbeltdiagnose?

Dersom man inkluderer alle med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, er denne kombinasjonen et vanlig problem så vel innen psykiatrien som rusbehandlingen. Man har så langt ingen befolkningsstudie i Norge som angir forekomst av kombinasjonslidelsen.

Resultatene fra en stor amerikansk studie, viste at sjansen for å utvikle rusmisbruk i befolkningen generelt var 17 % sammenlignet med 48 % og 56 % for personer med henholdsvis schizofreni og bipolar lidelse.

Menn har betydelig større sannsynlighet for å ha en dobbeltdiagnose enn kvinner, og yngre mennesker (18 - 50 år) har større sannsynlighet enn eldre.

Hvilke utfordringer har mennesker med dobbeltdiagnose?

Negative holdninger

Personer med rusmisbruk og psykisk lidelse har store utfordringer på mange livsområder. De befinner seg ofte langt nede på den sosiale rangstigen. Mange møter negative holdninger i sitt nærmiljø.

Mediene har en tendens til å fokusere på negative ting som kriminalitet og vold når de omtaler dobbeltdiagnosepasienter. Dette bidrar til ytterligere stigmatisering og marginalisering i samfunnet.

Begrenset nettverk

Det nære nettverket er ofte begrenset til misbruksmiljøet, fordi de opplever å bli utstøtt og isolert fra vanlige sosiale arenaer. De berørte familiene må bære en tung belastning, ofte over mange år og det resulterer ofte i utslitte pårørende.

Mangelfull behandling

Mange dobbeltdiagnosepasienter klarer ikke i tilstrekkelig grad å benytte seg av det ordinære hjelpeapparatet. De blir kasteballer i tiltaksapparatet, noe som innebærer hyppig skifte av kontakter.

Mange pasienter får ikke den behandlingen de har krav på. De er ikke sjelden umedisinert eller feilmedisinert i forhold til sin psykiske lidelse. Det er godt dokumentert at de heller ikke får de kommunale tjenestene de har krav på slik som tilbud om arbeid og tilpasset bolig med oppfølging.

Langvarig rusmisbruk fører til økt forekomst av ulykker og kroppslig sykdom. Hepatitt (A,B og C), HIV infeksjoner, abscesser og andre tilstander er svært utbredt.

Mennesker med dobbeltdiagnose er ikke alltid i stand til å nyttiggjøre seg det ordinære helsetilbudet. Det kreves derfor større fleksibilitet i behandlingsapparatet med tilrettelegging av helsetjenesten for denne gruppen.

Ubrukte ressurser

Kreativiteten og ressursene til mennesker med dobbeltdiagnose ligger dessverre ofte "brakk". Det er en stor utfordring å ta i bruk disse evnene på en konstruktiv måte innenfor en trygg ramme. Det trengs derfor mer fokus på hvordan den enkelte kan stimulere og nyttiggjøre seg disse ressursene.

Hvorfor misbruker mennesker med psykiske problemer stoff og alkohol?

Forskning anslår at personer som har en alvorlig psykisk lidelse bruker rusmidler av samme grunner som personer som ikke er psykisk syke; først og fremst av rekreasjonsmessige årsaker (for å slappe av, for å bli "høy" etc.).

Det kan være mange andre faktorer som bidrar til vedvarende rus; som enkel tilgang til rusmidler, forsøk på å takle psykiatriske symptomer og abstinensreaksjoner.

Fører stoffmisbruk til psykiske problemer?

Bruk av hasj i ungdomsårene kan øke sannsynligheten for symptomer på schizofreni som voksen. Med unntak av dette, er det lite som tyder på at rusmisbruk i seg selv fører til langvarige psykiske problemer.

Rusmisbruk kan imidlertid forsterke symptomene på en allerede eksisterende psykisk lidelse, eller også utløse en første episode, men det er usannsynlig at rusmisbruk er den eneste årsaken til en vedvarende psykisk lidelse.

Kildehenvisninger

Forfatter av informasjonen på denne siden: Helge Haugerud, lege og spesialist i psykiatri. Leder for Kompetansesenteret.