På denne siden finner du informasjon om behandling av dobbeltdiagnose:

• Hvor hører dobbeltdiagnose egentlig hjemme?
• Hvor kan man få hjelp?
• Hva slags behandling er aktuell?
• Virker behandlingen?

Hvor hører dobbeltdiagnose egentlig hjemme?

Rusmisbrukere som i tillegg har psykiske problemer blir fortsatt ofte ekskludert fra hjelpeapparatet. Mange rusmiddelmisbrukere følges ikke opp slik de har krav på i det kommunale tjenesteapparatet. Dette er avdekket i undersøkelser blant annet av SINTEF og Riksrevisjonen.

Pasientgruppen faller ofte mellom to stoler i spesialisthelsetjenesten. Mens rusfeltet og psykiatrien diskuterer hva som er problemet og hvem som har ansvaret blir pasienten ofte gående uten noen form for hjelp.

Det viktigste må være å finne frem til en behandling som fungerer. Denne situasjonen er i ferd med å endre seg, og innen psykiatrien er det nå mer forståelse for at de ofte er den naturlige "inngangsporten" for mennesker som har en kombinasjon av psykisk lidelse og et rusproblem.

En helhetlig koordinert og integrert behandling vil kreve god samhandling mellom de ulike behandlingsmiljøer/-nivåer.

Det må også omfatte et godt utviklet samarbeid mellom de ulike kommunale tjenester som; spesialisthelsetjenesten, Aetat, trygdekontor, sosialkontoret, Kriminalomsorg i frihet, hjelp til å skaffe bolig, tilrettelegge muligheter for fritidssysler og så videre.

Les mer i artikkelen "Dobbeltdiagnose: dette sier forskningen"

Hvor kan man få hjelp?

Fastlegen skal kunne hjelpe både med rus og psykiske lidelser. Fastlegen kan henvise videre til det behandlingstilbudet som passer best. I kommunen kan hjemmetjenestene, psykiatrisk sykepleier eller sosialkontoret være aktuelle.

Behandlingstilbud finnes også i spesialisthelsetjenesten, for eksempel ruspoliklinikker eller psykiatriske poliklinikker i distriktspsykiatriske sentra (DPS). Ved poliklinikkene er det vanligste at man kommer til avtalte samtaler hos en behandler. Disse tilbudene er dagbaserte.

For noen kan det være aktuelt med lengre innleggelse ved institusjoner som behandler rusproblemer og psykiske lidelser.

Noen byer og kommuner har spesialiserte ambulante team som følger opp pasienter med dobbeltdiagnoser, enten i spesialisthelsetjenesten eller som en del av de kommunale tjenestene. Disse tilbudene er tilrettelagt for de som ikke klarer å nyttiggjøre seg det ordinære helsetilbudet.

I akutte tilfeller har helsevesenet en plikt til å yte Øyeblikkelig Hjelp.

Denne hjelpen skal være organisert gjennom legevakt, (eventuelt også psykiatrisk legevakt) i hver kommune. Fastlegen har også en plikt til å bistå pasienten i akuttsituasjoner.

I spesialisthelsetjenesten har sykehusene den samme ø-hjelpsplikten og skal ta hånd om akutt syke pasienter. Dette gjelder for somatikk så vel som for psykiatrien. Personer med dobbeltdiagnose har den samme rett til ø-hjelp som andre pasienter.

Hva slags behandling er aktuell?

Det er flere behandlingstilnærminger som er gode for personer med dobbeltdiagnose. Ideelt sett bør både rusmisbruket og den psykiske lidelsen behandles samtidig.

Avgiftning

For en aktiv rusmisbruker vil imidlertid avgiftning være det første steget i behandlingen. Avgiftning innebærer at kroppen får mulighet til å rense seg for alkohol og andre rusmidler. Dette bør helst skje under medisinsk veiledning. Avgiftning kan ta fra noen dager til en uke eller mer, avhengig av hva slags rusmidler som er inntatt og hvor lenge det er brukt.

Inntil nylig har mange alkoholikere og rusmisbrukere fryktet avgiftning, fordi det har medført smertefulle og noen ganger livstruende tilstander. Nå kan leger forskrive medikamenter som letter nedtrappingsprosessen. Derfor er avgiftning som foregår under medisinsk veiledning trygg og mindre traumatisk.

Når avgiftingen er ferdig, er det tid for dobbel behandling; både av rusproblemet og av den psykiske lidelsen.

Psykoterapi

Behandling av rusmisbruk innebærer som regel psykoterapi individuelt eller i gruppe. Det er de senere årene utviklet en rekke ulike terapiformer, som har dokumentert effekt i behandling av mennesker med rusmisbruk og psykisk lidelse. Kognitiv terapi med fokus på måter å endre "her og nå" situasjonen er kanskje den mest brukte metoden.

Behandlingen av den psykiske lidelsen avhenger av diagnosen. For de fleste lidelser er det anbefalt å bruke både individuell terapi og gruppeterapi, i tillegg til medikamenter.

Motiverende intervju

Motiverende intervju er en metode innen kognitiv atferdsterapi som har vært brukt med stort hell. Denne metoden kan være til stor hjelp for mennesker med rusproblemer når det gjelder å endre misbruksmønsteret og samtidig etablere nye sosiale nettverk hvor bruken av rusmidler blir kontrollert.

Informasjon og rådgivning

Informasjon om skadevirkning av alkohol og rusmidler og rådgivning om for eksempel riktig ernæring og kosthold kan også være til stor hjelp for mennesker med dobbeltdiagnoser.

Andre terapeutiske tiltak

Uttrykksterapi, arbeidstrening og opplæring i aktuelle psykiatriske tilstander er ofte anbefalt som nyttige supplement i behandlingen.

Selvhjelpsgrupper

En støttegruppe bestående av personer som er under rehabilitering for samme lidelse, kan også være svært nyttig. Det finnes tilbud deltakelse i et 12-trinns rehabiliteringsprogram med ettervernsgrupper for eksempel i Anonyme alkoholikere (AA) eller Anonyme narkomane (NA). Målet er ikke bare å kunne klare å holde seg unna alkohol og stoff, men også å lære seg å nyte livet uten slike "krykker".

LAR - Legemiddelassistert Rehabilitering

I de siste årene har det blitt en økende forståelse for at mange rusmiddelmisbrukere ikke lar seg behandle til rusfrihet. De fortsetter sitt rusmiddelmisbruk med alle de psykiske, sosiale og helsemessige konsekvenser det fører med seg. Dødeligheten blant langtidsmisbrukere er svært høy.

Metadon er et syntetisk framstilt legemiddel som skal erstatte heroin, og kan under visse betingelser gis til personer som ikke klarer å slutte å ruse seg. Hvis det skal ha en positiv effekt, må vedkommende være i et hjelpeprogram og følges tett opp.

For å komme i betraktning til metadonbehandling må man ha fylt 25 år og misbruket må over flere år ha vært opiatdominert.

Vedkommende må også ha prøvd behandling og rehabilitering med tanke på rusfrihet uten å lykkes.

Det kan gjøres unntak fra reglene blant annet ved kronisk sykdom og andre alvorlige tilstander.

Subutex er et annet middel som kan fungere som substitusjon for heroin. Kriteriene for å få subutex er de samme som for metadon, men oppstartsfasen er enklere slik at tiden fra en person er godkjent for behandlingog til medikasjonen kan settes i gang, er betydelig kortere. Dette har ført til at subutex nå blir oftere brukt.

Det er et problem at mange bruker andre stoffer ved siden av metadon eller subutex. Hvis dette pågår over tid, og personen ikke klarer å nyttiggjøre seg behandlingen på en konstruktiv måte, mister en retten til å få legemiddelet.

Se LAR Øst og LARnett Norge for mer informasjon.

Skadereduserende tiltak

Med det menes tiltak som skal forebygge og hindre de alvorligste konsekvensene av rusmisbruket slik som kroppslig sykdommer, skader og overdosedødsfall.

Sprøyteutdeling er et slikt virkemiddel. Gratis rene sprøyter og bytteordning for å sikre forsvarlig kasting av brukte sprøyter reduserer smittefaren av HIV og hepatitter betydelig.

Lavterskel helsetilbud tilrettelagt for rusmisbrukere, etter modell av STRAX - huset i Bergen er et nyttig skadereduserende tiltak. Her kan man få tilbud om et sted å være en stund på dagtid, litt mat, muligheter for å ta en dusj og få vasket klær, deltagelse i aktiviteter, og tilbud om kontakt med hjelpeapparatet.

Erfaringene fra Bergen har vært gode, og det er nå etablert tilsvarende tiltak i de fleste større byene i landet.

Virker behandlingen?

JA! Behandling er nyttig for pasienten, for pårørende og for samfunnet. Behandling av disse tilstandene er krevende, tar ofte lang tid og man må være forberedt på tilbakefall.

Her som ellers er det viktig å komme tidlig til med behandling, helst før problemene har blitt for store. Dessuten er det viktig at rusproblemene og de psykiske problemene behandles samtidig. Man må investere tid og krefter i behandlingen.

Langtidsbehandling virker bedre enn kortvarig behandling.

Ulike former for psykoterapi enten i grupper eller individuelt er nyttig. Behandlingen bør helst gis sammen med ulike sosiale støttetiltak som hjelp til bolig, arbeid med mer. Behandling over lengre tid virker bedre enn kortvarig behandling.

Kilder

Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006 - 2008

Lov om helsetjenesten i kommunene

Lov om sosiale tjenester

Spesialisthelsetjenesteloven

Margot Bratteteig, Ingunn Hove, Amund Aakerholt 2006: Rusa eller gal? Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser. Stiftelsen Psykiatrisk opplysning.

Andre litteraturkilder

Forfatter av informasjonen på denne siden: Helge Haugerud, lege og spesialist i psykiatri, leder for Kompetansesenteret.