Dobbeltdiagnose / Brukerinformasjon / Å være pårørende

Å være pårørende

Skal vi bry oss?

Hvis noen du kjenner har problemer med rusmisbruk og har en psykisk lidelse - hva kan du gjøre for å hjelpe?

Et godt råd er å oppmuntre personen til å erkjenne problemene og søke hjelp. Foreslå et besøk hos fastlegen eller et behandlingssted der de har mulighet til å behandle både rusavhengighet og psykiske lidelser.

Dersom personen er tilbakeholden, gjør fotarbeidet selv. Finn et aktuelt behandlingssted, lag en avtale, og tilby deg å følge vedkommende dit. Litt oppmuntring kan være alt som skal til.

Hvis du ønsker å snakke med legen først, vær åpen og ærlig overfor vedkommende om det du opplever som urovekkende. Dine opplysninger kan gi legen verdifull informasjon.

 

For oversikt over behandlingssteder: www.rustiltak.no

Hva kan jeg gjøre som pårørende?

Pårørende er viktige!

Pårørende har en viktig rolle. Det å ha gode relasjoner til pårørende kan ha stor betydning for bedring hos mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser.

Samtidig kan det være en stor belasting å være pårørende, og mange opplever betydelig stress, sorg, hjelpeløshet og frustrasjon i perioder.

Ved behandling både av rusmisbruk og psykiske lidelser, er det viktig med informasjon, rådgivning og støttegrupper for pasientens pårørende. Jo mer de pårørende forstår av problematikken, desto større er sjansen for at pasienten vil ha en varig helbred.

 

Begrense belastningen

Det er viktig å forsøke å begrense belastingen så godt det lar seg gjøre. Man må derfor forsøke å opprettholde eget livsmønster, og holde fast i gjøremål man trives med. Det hjelper ikke rusmisbrukeren at man setter egen trivsel over styr.

Opplever man at belastingen begynner å bli for stor, bør man søke hjelp. På mange klinikker for behandling av rusmisbruk gis også tilbud til pårørende.

 

Åpenhet og grenser

I omgang med rusmisbrukeren bør man forsøke å være åpen og ærlig. Man må formidle at man ønsker å hjelpe, og gi støtte og håp. Samtidig må man være i stand til å sette grenser for atferd, som ikke er forenlig med familiens normer. Det hjelper ikke rusmisbrukeren å få lov til å overskride reglene for normal omgang i familien.

Det kan være viktig å huske på at rusmisbrukeren på sikt selv må ta ansvar for eget rusmisbruk. Som pårørende kan man gi støtte, og man kan hjelpe med å gi rusmisbrukeren gode betingelser for å jobbe med rusmisbruket. Men det er samtidig nødvendig at man gir rom for at rusmisbrukeren selv tar ansvar for sin situasjon.

 

Tillit

Hvis rusmisbrukeren er under behandling, er det en hovedregel at man unngår å kontakte involverte behandlingsinstanser uten at dette har vært drøftet med rusmisbrukeren først. Det viktige er at rusmisbrukeren kan ha en følelse av at han kan stole på de pårørende, at de pårørende ikke "går bak ryggen" på rusmisbrukeren.

 

Ikke mist håpet!

Det er viktig å være klar over at det ofte tar tid å få kontroll over rusmisbruk. Ofte blir gradvis bedring avbrutt av perioder med nedturer og tilbakefall. Ikke mist håpet når dette skjer. De aller fleste som får støtte og behandling får det bedre på sikt. Se også Behandling.

 

Nyttige lenker og adresser

 

Forfatter av informasjonen på denne siden: Helge Haugerud (lege og spesialist i psykiatri, leder for Kompetansesenteret).