Seniorforsker Sissel Steihaug ved SINTEF leder evalueringen av prosjektet Mestringsveger til arbeid. I regi av NAV har prosjektet gått i syv fylker de tre siste årene.

Syv ulike prosjekt

Prosjektene i de syv fylkene er ulike. Felles er at målgruppen er personer med psykiske lidelser og rusavhengighet. De kan trenge bistand til å skaffe seg bolig og arbeid og andre oppgaver som kan gi hverdagen innhold, mestring og mening. De kan også trenge hjelp til å finne nye møteplasser og etablere nye nettverk.

Målet med prosjektet er å bidra til en måte å følge opp pasientene på som er egnet for denne målgruppen.

Savner flere tilbud

SINTEF har evaluert prosjektene i Hedmark, Oppland og Vestfold. De foreløpige konklusjonene er blant annet:

• Det aller viktigste for deltakerne er trygghet og tillit til oppfølgerne, og at de opplever å bli hørt, respektert og verdsatt.
• Brukerne er opptatt av arbeidspraksis, og mange etterlyser flere og mer varierte tilbud om praksis. 
• Samarbeidet om oppfølging av deltakerne fungerer stort sett godt på praksisnivået, men er utfordrende på overordnet nivå og systemnivå.

Møter ikke som avtalt

– Det trengs et mer forpliktende samarbeid mellom NAV, kommunene og spesialisthelsetjenesten.  Skal denne gruppen brukere få hjelp til arbeid og en meningsfull hverdag og fritid, så er det flere organisasjonsmessige utfordringer, mener Steihaug.

Ved distriktspsykiatriske sentre og på ruspoliklinikker er det for eksempel vanlig å bli målt på antall kontorkonsultasjoner. Men de mest belastede brukerne kommer ofte ikke på kontorene eller leser innkallinger.

Sjefene må ta mer ansvar

Samarbeid i oppfølging av den enkelte bruker krever også at hjelperne fra de ulike tjenestene er til stede samtidig, at de snakker sammen og at alle bidrar med sin unike kunnskap til en felles arbeidsprosess som går over tid. For å få dette til, må et forpliktende samarbeid forankres i ledelsen.

Steihaug mener at forpliktende samarbeid blant annet betyr at ledere har ansvar for å sørge for en ny medarbeider til samarbeidsgruppa, dersom noen slutter.

– I dag er det for tilfeldig hvordan brukerne følges opp. Ofte blir tilbudene personavhengige. Dette kan bedres ved å forankre samarbeidet hos lederne, sier Steihaug.

Vilje, energi og egnethet

Fordi prosjektene i de syv fylkene er ulike, gir de erfaring med oppfølging av ulike grupper brukere og med NAVs samarbeid med partnere som kommunehelsetjenesten, DPS og sykehus.
Mestringsvei til arbeid i Hedmark har for eksempel vist at ved samordnet innsats og tett oppfølging kan man hjelpe brukere med betydelige vansker. De tre NAV-ansatte i prosjektet har ulik kompetanse og har hatt energi, vilje og personlig egnethet til å jobbe tverrfaglig og utnytte ulik kompetanse.

Mestringsveier-prosjektet i Oppland har vist hvordan ulike fagfolks kunnskap og kompetanse trengs i oppfølgingen og hvordan det tverrfaglige samarbeidet kan utvikles når man snakker sammen.

Må følges livet ut

–Tidsaspektet er viktig i oppfølgingen av denne brukergruppen. Noen brukere kan trenge lang tids oppfølging, kanskje i fem år, og enkelte kanskje livet ut. Tjenestetilbudene må utformes slik at dette er mulig, sier Steihaug.

Sluttrapporten ventes i mars 2012.

Les den foreløpige oppsummeringen.

Les også Slik fikk 15 brukere en bedre hverdag