PIO-senteret (Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse) har dokumentert 85 individuelle saker med psykisk syke mennesker.

Ruset og rotløs

- Situasjonen for flere av brukerne er bekymringsfull, sier Ingen Hagen, leder for senteret.

Noen får ikke behandling, andre får et mangelfullt tilbud. Flere vandrer ruset og rotløst rundt i Oslos gater, eller isolerer seg bak lukkede dører.

- Forvirrede og desperate ender dessverre noen av livshistoriene i selvmord eller skade på andre mennesker, sier Hagen.

Pårørende blir talspersoner

Selv om det er vedtatt at behandlings- og tjenesteapparatet skal samarbeide med pårørende til alvorlig psykisk syke, så er dette langt fra innarbeidet i Oslo, mener Hagen.

- Pårørende får ofte rollen som koordinator og talsperson for den syke. De må kjempe for behandling og oppfølging for mennesker som står dem nær fordi det ofte ikke er noen andre som kan gjøre det.

Nå vil PIO-senteret ha personlige ombud (PO) for de psykisk sykeste, etter modell fra Sverige.

Personlige ombud jobber på oppdrag fra brukeren og setter brukerens behov i sentrum. Hun eller han skal:

• gi støtte og være en rådgiver for brukeren
• bistå i kontakt med offentlige instanser
• sørge for at brukeren får den hjelp og oppfølging han selv ønsker og har krav på
• arbeide oppsøkende på brukerens premisser og være uavhengig i forhold til myndighetene

7000 har fått hjelp i Sverige

Forslaget om personlige ombud (PO) i Sverige kom i 1995 i forbindelse med landets psykiatrireform. PO ble innført med statlig finansiering i 2000. I dag finnes det 300 ombud fordelt på flertallet av landets kommuner. De hjelper 6000-7000 brukere i alderen 18-65 år. Et PO har i gjennomsnitt 15 brukere, som alle har langvarige og alvorlige psykiske problemer.

PO er et tiltak som kan gi helsevesenet innsparinger. En undersøkelse fra ett fylke med PO i Sverige viste at kostnadene med PO per bruker var 40 000 kroner. Denne investeringen sparte samfunnet for 700 000 kroner. Det skjedde ved at brukeren kom i tilpasset arbeid, behovet for opphold på sykehus og andre institusjoner gikk ned og brukerens omsorgsbehov ble redusert. Livet som passiv mottaker ble byttet ut med rehabilitering, arbeid, økt selvtillit og større selvstendighet.

Fire av ti mangler samordning

Undersøkelsen til PIO-senteret avdekket også at:

• 25 prosent av brukerne hadde hjelpetilbud som ikke passet med deres behov
• hos 40 prosent av brukerne var ikke hjelpetiltakene samordnet
• 15 prosent fikk ingen hjelpetiltak

Svenske helsemyndigheter bruker 89,5 millioner kroner på PO i 2009. Nå er planen å satse 99,5 millioner kroner årlig i perioden 2010-2012 (alle beløp i svenske kroner).

Ulikt fra ACT-team

Noen norske kommuner har opprettet ACT-team (Assertive community treatment). Her driver lokalt tverrfaglig helsepersonell oppsøkende virksomhet. En forskjell mellom ACT og PO er at PO er uavhengig av det offentlige hjelpeapparatet og skal bistå brukeren til å få innfridd de rettighetene han/hun har til tjenester og behandling. Hjelpen skal være basert på brukerens egne premisser og ønsker - og ikke hva den enkelte behandler mener er relevant eller mulig. PO har ikke medisinsk ansvar eller behandlingsansvar, og jobber ikke for kommunen. Det er brukeren som er oppdragsgiver.

Landsforeningen We shall overcome mener PO kan være til stor hjelp for mennesker med store psykiske utfordringer.

Kilde: www.personligtombud.blogspot.com