Mange pasienter inngår i en stor skandinavisk undersøkelse. 5068 personer i 139 ulike, spesialiserte dobbeltdiagnosetilbud i Danmark, Sverige og Norge ble kartlagt i 2007-2008.

25 år i Norge - i snitt

Undersøkelsen viser at norske pasienter med dobbeltdiagnose som får behandling, er langt yngre enn svenske og danske pasienter med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse.

De norske pasientene som fikk botilbud eller behandlingsopplegg hadde i gjennomsnitt følgende alder:

• Botilbud: 36 år (Danmark: 42 år, Sverige: 43 år)
• Behandlingstilbud: 25 år (Danmark: 43 år, Sverige: 39 år
• Ambulante team: 32 år (Danmark: 40 år, Sverige: 40 år)

Et klart valg

- Norge har satset bevisst på psykiatriske ungdomsteam og pasientgruppen 18-30 år. Det er trolig hovedforklaringen på at dobbeltdiagnose-pasienten i Norge som får bo- og behandlingstilbud er yngst i Skandinavia, sier psykologspesialist Amund Aakerholt ved Kompetansesenter rus, region øst.

Aakerholt har sittet i gruppen som har gjennomført den skandinaviske kartleggingen.

Tallene tyder på at svenske og danske pasienter er eldre og ofte mer «slitne» før de får behandlingstilbud. Aakerholt legger til at det er mulig at disse pasientene kan ha fått tilbud ved andre institusjoner utenfor tilbudene for dobbeltdiagnosepasienter som arbeidsgruppen har kartlagt.

Bekymret i Danmark

Overlege Lars Merinder ved Team for misbrukspsykiatri i Århus i Danmark sier undersøkelsen sett med danske øyne særlig gir to bekymringer. Den første er at de som mottar behandling har høy gjennomsnittsalder.

– Tidlig behandling er viktig og har vært sett på som sentralt i Danmark, blant annet i behandling ved schizofreni. Sen inngripen reduserer sjansen for godt behandlingsresultat, sier Merinder.

Han mener Norge her har en mer effektiv strategi.

Den andre bekymringen er at gjennomsnittsalderen til pasienter i spesialiserte botilbud er litt lavere enn pasientene som får behandlingstilbud med døgnopphold.

– Mønsteret tyder på at klientene flyttes til mer aktive behandlingstilbud etter at det har blitt vanskelig å gi botilbud, i stedet for at pasienten først utredes og behandles i døgnbehandlingstilbud, og deretter får et spesialisert botilbud, sier han.

Vil integrere tilbud

Aakerholt mener Norge bør se på muligheten for å integrere botilbud og rehabilitering.

- Slike institusjoner behøver ikke bli så store, det viktigste er at medarbeiderne har riktig kompetanse, sier han.

Et slikt grep vil kunne kombinere bosted med rehabilitering, sosialisering og for en del pasienter også arbeid. For andrelinjetjeneste vil rollen først og fremst bli krisehåndtering.

Amund Aakerholt mener Danmark tross forskjellene har kommet et godt stykke på veg i å forene slike tilbud.

Les mer om undersøkelsen her.