Foran i hjernen vår, i frontallappene, sitter den orbitofrontal cortex (OFC) som styrer følelser, belønning og beslutninger. OFC er også en del av det limbiske systemet, som tar i mot sanseinntrykk.

Kontrollen forsvinner

- En fri vilje forutsetter en velfungerende OFC. En OFC som fungerer sikrer det halve sekundets forsinkelse som kreves for å tenke seg om, og å bruke denne viljen, mener professor og psykiater Doug Sellman, leder for National Centre for Treatment Development på New Zealand.

En konsekvens av nevrobiologiske endringer i hjernen, er manglende mulighet til kontroll, og overdreven og tvangsmessig bruk av rusmidler, som en ubevisst prosess. Rusmidlets betydning blir sterkt overdrevet og blir viktigere enn mange andre oppgaver og prioriteringer. Nevrobiologiske rusmiddelforskning har vist at endringene kan være langvarige - i noen grad blir man aldri den samme igjen.

- Nå har det blitt en mer vanlig oppfatning at disse endringene er nokså varige og at hjernen til en viss grad er endret for alltid hos dem som har vært rusmiddelavhengig, sier Sellman.

Finnes ingen snarveg

Jørgen Bramness, forskningsdirektør ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, mener Sellmans konklusjon har betydning for hvordan helsearbeidere bør tenke når rusmiddelavhengige skal hjelpes.

– Man må hjelpe pasienten der han eller hun er og tenke at motivasjon like mye er et resultat av behandlingen som en forutsetning, sier Bramness.
Man må forvente at det kommer tunge perioder, fordi dyptgripende endringer - og behandling av rusmiddelavhengighet er et forsøk på en dyptgripende endring - tar tid.

Det er ingen snarveger.

Hjelpere og pårørende kan bli fortvilet over at den rusmiddelavhengige så lett får tilbakefall. Sellman viser at det kan ta bare en brøkdel av et sekund før han eller hun er tilbake på kjøret. Dette er en del av ”sykdommen” som helsearbeidere må ta innover seg.

- Nevrobiologiske studier og dyreforsøk viser en høy risiko for tilbakefall hos mennesker med stort forbruk av rusmidler, sier Bramness.

Plutselig er suget der

Han trekker en parallell til de som røyker og forsøker å slutte.

- Alle som har brukt tobakk regelmessig, vet hvor lite som skal til for å få et tilbakefall, sier han.

Og det kan være de rareste ting som utløser det; man blir sint, man opplever en hverdagslig frustrasjon, eller det kan være nok å treffe noen en brukte å ha røykepause sammen med. Med ett er suget der, med ett er man i en risikosituasjon for tilbakefall.

Avhengighet kan forstås som tvangsmessig atferd.

- Noe som ofte oversees av allmennheten og helsearbeidere, er hvordan avhengigheten er stadig mer preget av tvang. Vi vet ikke helt hvordan dette kan forklares nevrobiologisk, men menneskers normale fleksibilitet forsvinner og atferden blir mer tvangspreget, mener Sellman.

Vil måle bedre

Før ble avhengighet ofte forklart med toleranseutvikling og/eller abstinenssymptomer. Sellman, som har kartlagt dagens «sannheter» i rusmiddelforskningen, mener at avhengighet kan forstås som:

• et atferdsmessig syndrom som gir manglende kontroll
• overdreven vektlegging av rusmiddelets betydning
• nevroadaptasjon – tilvenningsprosesser som skjer i hjernen, for eksempel utløsning av visse signalsubstanser i hjernen under påvirkning av heroin
• tvangsmessig bruk, til tross for kunnskap om og erfaringer med negative medisinske og psykologiske konsekvenser av bruken.

- Framtidig forskning bør fokusere på hvordan vi kan forstå utviklingen av tvangsmessige atferden nevrobiologisk. Dette gjelder all avhengighet. Man bør forsøke å måle denne atferden mer etterrettelig. Instrumenter som Obsessive Compulsive Drinking Scale er et godt utgangspunkt, men vi må utvikle instrumenter som er kompatible med nyere nevrobiologisk kunnskap om tvangsmessig atferd, mener Sellman.

Les mer