Sterke opplevelser ble tidligere fremkalt hos pasienter i psykiatrien ved hjelp av narkotiske stoffer, i behandlingsøyemed. LSD ble brukt i Norge på 1960-tallet på blant annet Modum og Gaustad. Hensikten var å gi pasienter en snarvei til det underbevisste. Når LSD eller andre psykedelika er gitt til rusmisbrukere har målet vært en transcendental erfaring som skulle bidra til en endring av avhengigheten.

Noen har fortsatt et håp om at rusmidler kan hjelpe mot rusmisbruk.

Rus mot rus

Ifølge professor og psykiater Doug Sellman, leder for National Centre for Treatment Development på New Zealand, viser en undersøkelse at pasienter som ble behandlet med LSD hadde betydelig bedre behandlingsresultat enn kontrollgruppen etter tre måneder.

- Det er fascinerende i behandlingen når man som behandler er vitne til at en avhengig person plutselig endrer atferd og begynner et nytt liv. Noen ganger kan det skje helt uavhengig av behandlingen, sier han.

- Behandling av avhengighet må innebære en reorientering. Ny mening og håp i livet er nødvendig, sier Sellman, uten at han er av dem som vil ta i bruk LSD igjen.

Sellman har skrevet artikkelen 10 ting forskningen har lært oss om rus og avhengighet. Den er tidligere publisert i Addiction og er oversatt til norsk.
Ketamin-psykedelisk behandling, som gir pasienter store psykotiske og sjokkartede opplevelser, er fortsatt i bruk.

Kan slike opplevelser hjelpe flere som er avhengige av rusmidler?

Jørgen Bramness, forskningsdirektør ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, tviler.

- Slike fortellinger høres så fine ut og kan synes å gi håp til andre mennesker. Men som forsker spør jeg meg: Kan dette generaliseres? Hva kan du egentlig trekke ut av egne erfaringer som kan hjelpe andre? sier Bramness.

Han mener at siste ord i diskusjonene ikke er sagt, men at det er vanskelig å tenke seg at hallusinasjoner fremkalt av rus- eller legemidler skal gi varig endring til det bedre for rusmiddelavhengige. Forskningen på dette området har da heller ikke vært god.

Langsiktig arbeid

- Jeg har mer tro på det tålmodige, langsikte arbeidet, der vi har forskning som kan vise hva som nytter, sier Bramness.

Utviklingen til rusfrihet kan se på som faser:

1. Behandling – plukke opp restene av en mislykket livsstil
2. Rehabilitering – sette sammen en ny livsstil
3. Ettervern – øve på en ny livsstil
4. Å ta hånd om seg selv – å følge den nye livsstilen

- Nøkkelen ligger i å ha tilstrekkelig tid til å praktisere den nye atferden over en lang periode. Avhengige mennesker som sliter med lav utholdenhet vil ha behov for utholdende terapeuter, sier Bramness.