Anne Landheim er forsker og seniorrådgiver ved KoRus-Øst (tidligere Øst-norsk kompetansesenter), som har samtidig forekomst av rusavhengighet og psykiske lidelser som nasjonalt spisskompetanseområde. Hun er godt fornøyd med at Petter Andreas Ringens studie er kommet.

Nyttig klinisk kunnskap

– Vi har ingen liknende studier i Norge, forteller hun, og mener det er viktig med dokumentasjon på at rusmiddelforekomsten blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser, er høy. Hittil er dette noe en har visst ut fra erfaring, men det har ikke vært dokumentert.

Andre funn i studien er nye, som at det er så stor forskjell på bruksmønstret mellom de som har bipolare lidelser og de som lider av schizofreni.

– For meg var det nytt at denne forskjellen var signifikant, sier Landheim. – Det at Ringen har skilt de to diagnosene, og finner ulikt bruksmønster i de ulike gruppene, er nyttig klinisk kunnskap.

Landheim understreker også betydningen av det breie pasientutvalget i Ringens studie.

– Vi har noen studier fra akuttpsykiatrien i Norge, men ingen studier med et så bredt pasientmateriale som dette. Heller ingen studier med data fra så mange som 1000 pasienter.

Må få konsekvenser

Anne Landheim mener at kunnskapen Ringen bringer til torgs må få konsekvenser for utredning og behandling.

– Funnene bekrefter for eksempel at det systematisk må spørres om rusmiddelbruk i psykiatrien, og at begge problemområdene må behandles samtidig og i samme behandlingsenhet. Begge poengene blir understreket i de nye retningslinjene for dobbeltdiagnose som kommer til sommeren, sier hun.

– Psykiatrien har fortsatt en vei å gå når det gjelder pasienter med rusproblemer. Det handler ikke først og fremst om mangel på kunnskap. Vi har nok kunnskap både om samtidigheten av rusproblemer og psykiske lidelser, og om at lidelsene må behandles i relasjon til hverandre, sier Landheim.

– De psykiatriske ungdomsteamene (PUT) ble oppretta allerede på 80-tallet med nettopp denne kunnskapen som bakgrunn.

Likevel er fortsatt verken behandlingspraksisen eller oppfølgingen god nok verken for unge eller eldre pasienter. Dette er mye av utgangspunktet for de nye retningslinjene.

Landheim understreker at dette ikke bare handler om hva fagfolk gjør eller ikke gjør innafor behandling. Tilpassede boliger og meningsfylte aktiviteter i hverdagen er også svært viktig. Og for å få til dette må kommunene få et løft.

– Vi må ha en kommunal opptrappingsplan – med penger, er Anne Landheims avslutningsappell.

Les mer:

Hele doktoravhandlingen:

Ulik rusbruk ved schizofreni og bipolar lidelse