– Alt for få barn i risiko identifiseres tidlig nok. Med en egen bok ønsker vi å bidra til å spre kunnskap om sped- og småbarns psykiske helse. Målet er at flere barn og familier i risiko får tilpasset hjelp og støtte tidligere enn nå, sier Vibeke Moe.

Vibeke Moe er en av tre redaktører bak Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse som ble lansert i sommer. De to andre redaktørene er Kari Slinning og Marit Bergum Hansen. Alle tre arbeider ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBup Øst og Sør. Alle tre er bidragsytere i boka som ellers har forfattere fra både Sverige, Finland, Frankrike og USA – i tillegg til Norge.

Vidt spenn

Den monumentale fagboka på nøyaktig 800 sider ble presentert i et eget lanseringsseminar. Flere av de 59 forfatterne ga smakebiter fra bidragene sine på seminaret.
Boka har et vidt spenn. Fra modeller for tidlig utvikling og spedbarnsforskning, til klinisk praksis med sped- og småbarn og familiene deres. De 39 kapitlene er tematisk fordelt på fire deler:

• Grunnleggende teori og modeller for tidlig utvikling
• Barn i risiko
• Kartlegging og diagnostisering
• Tiltak og behandling

– Til tross for at psykisk helse hos sped- og småbarn er et ganske ungt fagområde, har vi etter hvert fått solid kunnskap om det, sier Moe, og er stolt over å kunne presentere så mye av denne kunnskapen samla i en og samme bok.

Større kapasitet enn antatt

Spedbarnsforskninga har gitt oss økt forståelse for at spedbarn fra fødselen av har langt større kapasitet enn tidligere antatt, på flere viktige områder:

• Læring
• Hukommelse
• Sosialt samspill

Studier tyder også på at denne aldersgruppa har psykiske vansker og forstyrrelser i like høy grad som eldre barn. Vansker hos små barn er også ganske stabile.

Moe advarer derfor mot den kanskje litt for vanlige holdninga om at ”vi bare venter og ser, så vil vanskene gå over, etterhvert som barnet utvikler seg”.
Hun understreker at en må vie særlig stor oppmerksomhet til barn og familier der det er mange risikofaktorer til stede over tid.

Både barnevernet og BUP kan vise til statistikk som forteller at de yngste barna utgjør en svært lav andel av de som får hjelp. Del 2 i boka tar for seg nettopp denne gruppa – barn som er i risiko for utviklingsvansker på grunn av belastninger hos foreldre, eller biomedisinske forhold ved barnet sjøl, som kan skape problemer for det.

Risikobarna er i flere grupper:

• barn som vokser opp med foreldre som har rusmiddelproblemer eller psykiske lidelser – eller begge deler
• barn født av mødre som har brukt rusmidler under svangerskapet
• barn som har nevrobiologiske vansker

Nevrobiologiske vansker, som kan ramme premature barn, blir også viet oppmerksomhet i denne delen av boka.

Solid fagbok

Opprinnelig var boka tenkt som festskrift i anledning professor Lars Smiths 70 års dag i 2009. Moe forteller at Smith er spedbarnspsykologiens far i Norge, med 40 års fartstid på feltet.

– Det var så mange dyktige fagfolk som ønska å bidra at vi etter hvert så at resultatet heller måtte bli et stort verk, forteller Moe.
Det ble altså ikke noe festskrift for Smith da han ble 70 år – men derimot en solid fagbok for studenter i grunn- og videreutdanninger som tar for seg psykisk helse, og for fagfolk som arbeider med psykisk helse i kommune- eller i spesialisthelsetjenesten.

Boken retter seg mot alle som er interessert i å bli opplyst om hvilken kapasitet de aller minste av oss har, hva som påvirker utviklingen negativt og hvilke store muligheter som finnes for å endre dystre utviklingsprognoser, dersom tiltak blir satt inn tidlig nok.

Les mer:

Liten kropp - stor hjerne