Hvilke stoffer misbrukes?

Rusmidler påvirker kroppen på forskjellig måte. Det kan være nyttig å skjelne mellom rusmidler som har en dempende og avslappende virkning på kroppen, og rusmidler som aktiverer kroppen og skaper økt rastløshet.

Alkohol:
Mange opplever at inntak av alkohol gir en følelse av velvære og økt selvtillit. Alkohol gir også mange en opplevelse av kunne flykte fra bekymring. På kort sikt kan inntak av alkohol medføre blant annet tap av konsentrasjon, tretthet, senket energi og nedsatt humør. Det er kjent at alkoholmisbruk over tid kan føre til somatiske skadevirkninger, og forsterke angst og depresjon.

Hasj og marihuana:
Marihuana utvinnes av tørkede deler fra planten Cannabis sativa, mens hasj i hovedsak består av harpiks fra samme plante. Den vanligste måten å bruke rusmidlet på er gjennom røyking. De fleste opplever hasjrus som en dempende beroligende rus som ikke gir bakrus på samme måte som alkohol.

På kort sikt kan misbruk av hasj føre til nedsatt evne til koordinering og konsentrasjon. Over tid kan misbruk føre til sløvhet og passivitet, samt forringelse av hukommelse, læringsevne og tankefunksjoner. Hasj kan også føre til utvikling av psykiske forstyrrelser som angst, hallusinasjoner, personlighetsendring og muligens utløse schizofreni hos sårbare individer.

Benzodiazepiner:
Piller som inneholder stoffet benzodiazepiner er medisin som forskrives av lege for blant annet angst, uro og søvnvansker. Pillene kan også misbrukes illegalt som rusmidler. De fleste misbruker benzodiazepiner for å oppnå en dempende beroligende virkning, eller for åøke effekten av andre rusmidler.

Misbruk av benzodiazepiner kan selv etter kortvarig bruk skape avhengighet. Ved inntak av større mengder kan pillene på kort sikt føre til aggresjon og tap av hemninger. Over tid kan misbruk medføre blant annet tap av selvtillit, likegyldighet, nedsatt sosial funksjon, angst og depresjon. Andre skadevirkninger er nedsatt hukommelse, ustøhet og forvirring. En paradoksal effekt ved benzodiazepiner som medisin, er at de over tid kan bidra til økning av de symptomer de i utgangspunktet var ment at motvirke.

Amfetamin:
Amfetamin er et syntetisk stoff som tidligere ble benyttet i militæret til å øke soldaters utholdenhet. Stoffet blir ofte sniffet, men det kan også spises eller oppløses i vann. Amfetamin stimulerer kroppen og skaper økt aktivitet. De fleste misbruker stoffet for å oppnå en følelse av å ha mer energi, større velvære og bedre selvtillit. Amfetamin senker søvnbehovet og minsker sultfølelse.

På kort sikt kan misbruk av amfetamin føre til rastløshet, vansker med konsentrasjon, økt aggresjon og irritabilitet. På lengre sikt kan misbruk føre til blant annet depresjon, angst og psykotiske tilstander. Risiko for utvikling av psykose kan være til stede selv etter kortvarig bruk.

Ecstasy:
Ecstasy er et rusmiddel i pilleform som har en stimulerende virkning og kan også skape hallusinasjoner. Ved inntak av pillene vil man ofte føle at sansene blir skjerpet, at alt er positivt og at man er full av energi. En særlig bivirkning ved Ecstasy er forstørrede pupiller.

På kort sikt fører misbruk av ectasy ofte til nedsatt humør og utmattelse. På lengre sikt kjedes misbruk sammen med blant annet depresjon, angst og tankeforstyrrelser.

Kokain:
Kokain er et pulver som vanligvis sniffes, men oppløst i vann kan det også injiseres. Crack er rent kokain som er omdannet til fast form. Crack kan røykes; i vannpipe eller utblandet med tobakk.

Kokainrusen er intens, men kortvarig, vanligvis 15-60 minutter. Selv i små doser gir kokain en intens virkning, ledsaget av en følelse av økt energi, våkenhet og større oppmerksomhet. Behovet for mat og søvn reduseres sterkt. I sjeldne tilfeller kan det utvikle seg hallusinasjoner og psykotiske symptomer.

Kroniske brukere av kokain kan utvikle irritabilitet, søvnløshet og mistenksomhet, noen ganger også hallusinasjoner og forfølgelsesforestillinger. Vrangforestillingene likner dem en finner ved bruk av amfetamin.

Heroin:
Heroin er et sterkt vanedannende rusmiddel som vanligvis enten injiseres ved hjelp av sprøyte eller røykes. Stoffet virker markant avslappende, og skaper en følelse av harmoni og virkelighetsflukt. Misbruk av heroin medfører hyppig personlighetsendring, selvdestruktiv atferd og senket sosial funksjonsevne. Personer som misbruker heroin misbruker ofte andre rusmidler i tillegg.

GHB:
Virkningen av GHB kan sammenliknes med virkningen av alkohol; en oppkvikkende effekt ved små doser, men sløvende effekt ved større doser. GHB selges som en fargeløs, luktfri væske, som pulver eller som kapsler. GHB inntas vanligvis i flytende form, i doser på to til tre gram, som oppbevares i reagensrør eller på brusflaske.

Ved overdose kan koma og respirasjonssvikt forekomme. Der er liten avstand mellom den oppkvikkende dosen og den doseringen som medfører koma. Det kan medføre døden hvis luftveiene blokkeres eller misbrukeren utvikler respirasjonsstans. Man har i dag ingen motgift mot GHB. De hyppigste symptomene utover rusvirkningen er nedsatt hjerterytme, oppkast, lav kroppstemperatur og skjelvinger samt agitasjon og aggressiv atferd.

Kilder:

Margot Bratteteig, Ingunn Hove, Amund Aakerholt 2006: Rusa eller gal? Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser. Stiftelsen Psykiatrisk opplysning.

Forfatter av informasjonen på denne siden: Helge Haugerud, lege og spesialist i psykiatri, leder for Kompetansesenteret.