- Tillitspersonforsøket har skapt bedre samhandling mellom tilbud innen rus og psykisk helse i flere av kommunene som har deltatt i forsøket. Pasienter som sliter med både rus og psykiske lidelser har nok hatt ekstra utbytte av å ha en tillitsperson til stede som har tatt ansvar der systemene har synes uoverkommelige, forteller Kristian Dyrkorn, sjefskonsulent i Rambøll Management Consulting.

På brukernes premisser

Rambøll Management har hatt oppdraget med å følgeevaluere Tillitspersonforsøket (TF), og i oktober avslutta de evalueringa. Sluttrapporten ble publisert like før jul. Konsulentfirmaet konkluderer med at samhandlinga mellom rus og psykisk helse har blitt bedre.

– Men TF ser ut til å ha bidratt til bedre samhandling også generelt i forsøkskommunene – en samhandling med basis i brukernes egne behov, forteller Dyrkorn.

To viktige mål for TF har vært

• å styrke brukernes medvirkning og innflytelse på individ- og systemnivå
• å styrke samhandling og samordning mellom tjenesteytere

Også samhandlinga mellom kommunene og prosjektledelsen i direktoratet har vært god, slik han ser det, med en svært engasjert prosjektledelse som har gitt forsøkskommunene tett oppfølging.

IP fortsatt en stor utfordring

Å øke bruken av Individuell plan (IP) og å styrke IP som et aktivt samhandlingsverktøy mellom bruker og tjenesteytere var et viktig mål for forsøket. Som det ble påpekt ved forrige evaluering er det Individuell plan (IP) som har vært den største utfordringa. Ved sluttevalueringa var en slik plan på plass hos bare 39 prosent av brukerne.

Dette er en nedgang fra forrige evaluering til tross for at prosjektledelsen etter forrige evaluering understreka at økt bruk av IP ville bli prioritert mot slutten av forsøket.

- Noen kommuner har lyktes veldig godt med IP, både i å få på plass gode systemer for slike planer og i å få til en god IP for mange brukere. Mens andre kommuner, som også har lagt mye arbeid i å få det til, ikke har lykkes, konstaterer Dyrkorn.

Bedre enn i landet forøvrig

- Hva kjennetegner de kommunene som har lyktes med å innføre IP?

- Sterkt søkelys på IP og det å ha satsinga på IP forankra på høyt nivå er to faktorer som peker seg ut.
Det lave tallet illustrerer utfordringene forbundet med verktøyet som etter Dyrkorns vurdering fungerer veldig godt og er svært nyttig der de lykkes i å bruke det.

- Jeg må også understreke at IP-tallet er høyere i TF-kommunene enn i landet for øvrig, sier han.

Dyrkorn håper at det arbeidet som er gjort i TF vil gjøre det lettere å få på plass IP flere steder.

Et annet viktig mål for Tillitspersonforsøket var å finne ut hvilke metoder og modeller som fungerte best med utgangspunkt i et stort mangfold. I sluttrapporten blir det konkludert med at det som fungerer best kan summeres i fire enkle punkter:

• samarbeid
• lav terskel
• tilgjengelighet
• kontinuitet

- Visste vi ikke det fra før?

- Jo, men fins det så mye forskningsdokumentasjon om at dette fungerer i norsk kontekst overfor denne målgruppa fra før, egentlig? Nå er det dokumentert at dette fører til gode resultater, svarer Dyrkorn.

Utvida metodebegrep

- Hvordan kan dere forsvare å kalle lav terskel, tilgjengelighet og kontinuitet for metoder – er ikke det å utvide metodebegrepet litt i meste laget?

- Jo, det kan du si. Det viste seg å bli en stor utfordring, svarer forskeren.

For det første ble noe som i utgangspunktet var ment som en styrke ved prosjektet - nemlig at forsøkskommunene implementerte veldig ulike verktøy og metoder i arbeidet, og at innsatsen i stor grad skulle tilpasses hver enkelt brukers behov, en stor forskningsmessig utfordring.
 
For det andre var det veldig ulikt hva tillitspersonene og prosjektlederne ute i kommunene forsto med begrepet metode når de skulle svare på spørsmål om metode. Mange svarte nettopp med ord som ”tilgjengelighet”, ”lav terskel”, ”kontinuitet”, ”relasjonsbygging”, ”tett oppfølging”, ”ut av kontoret” også videre.

Andre igjen oppfatta metodebegrepet mer konkret og svarte ”Motiverende intervju”, ”Løft” (Løsningsfokusert tilnærming), ”Case management” eller ”Kor” (Klient- og resultatstyrt praksis).

- Vi kom til den erkjennelsen at vi ikke kunne ekskludere ulike former for innsats som kommunene satte inn i arbeidet sitt kun fordi innsatsen ikke samsvarte med vår forståelse av begrepet metode.

Derfor har vi heller ikke grunnlag for å si hvilke konkrete metoder som fungerer bedre enn andre, erkjenner Dyrkorn.

- Vi kunne hatt en mer rigid avgrensning av begrepet, men kunne da ha mista en del av det kommunene faktisk lyktes med.

Uklart om videreføring

Målet at kommunene skulle etablere tiltaket i den ordinære drifta når prosjektet var slutt, har også bare delvis lyktes. Ved evalueringa i oktober meldte 16 av 26 kommuner at de ville videreføre forsøket.
 

- 16 av 26 kommuner er ikke veldig mange sett i lys av at staten har investert 92 millioner kroner i dette. Hva tenker du om det?

- Det er litt typisk. Økonomien er en utfordring for kommunene når et prosjekt skal videreføres og staten trekker ut tilskuddsmidlene. Vi ser dette også i andre sammenhenger.

Dyrkorn håper at arbeidet og erfaringene som er gjort i løpet av disse prosjektåra på en eller annen måte vil bli videreført også der hvor ikke selve tillitspersonkonseptet videreføres. Håpet er at TF har formidla kunnskap lokalt som kan brukes videre.

Visjoner og virkelighet

Da Dobbeltdiagnose.no intervjua Jannicke Berg Leknes for to år sia, etter første evalueringsrapport, sa hun – sitat:
”Visjonen er at tillitspersonforsøket skal fortsette i fast kommunal drift etter forsøksperioden. Håpet er at modellen er så god at den er verd å videreføre. Jeg håper Samhandlingsreformen vil være et viktig bidrag for å få dette til. Det er behov for mer helhet og sammenheng i tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige i mange kommuner. For oss i direktoratet er dette hovedformålet med satsinga.”

Ved de to forrige evalueringsrapportene, omtalt i sakene Brobygger for brukerne og - Individuell plan gir store utfordringer, har dobbeltdiagnose.no intervjuet prosjektansvarlig Jannicke Berg Leknes, som har ledet prosjektet i fire år. Vi fikk dessverre ikke anledning til å intervjue Leknes denne gangen.
 

- Anser du disse visjonene og formåla som nådd?

- Den er tøff – et vanskelig spørsmål. Målet for forsøket er langt på vei nådd når det gjelder å få på plass gode arbeidsmåter, og mange steder også når det gjelder samhandling. Men når det gjelder videreføring kan vi ikke vi si noe på nåværende tidspunkt. Da måtte evalueringsperioden ha vært betydelig lenger enn prosjektperioden. Siden forsøket ikke var avslutta i oktober, da vi gjorde vår sluttevaluering, var det flere som var usikre på om forsøket ville bli videreført eller ikke, avslutter Kristian Dyrkorn.

Erfaringshefte

I tillegg til evalueringsrapportene har Helsedirektoratet gitt ut heftet ”Tillit, tid, tilgjengelighet – Tett individuell oppfølging av mennesker med behov for sammensatte tjenester”. Heftet tar utgangspunkt i erfaringene fra prosjektet, og er tenkt som inspirasjon for kommuner som vil videreutvikle og styrke tjenestetilbudet til mennesker med rusmiddelproblemer, psykiske problemer eller andre bruker- og pasientgrupper med sammensatte tjenestebehov.

Faktaboks:

Les mer:

Sluttrapporten

Erfaringsheftet

Tillitspersonforsøket delvis i rute

-Individuell plan gir store utfordringer

Kommunene bør forplikte seg til videreføring