- Hovedformålet med rapporten var å få oversikt over antallet barn i Norge som har en far eller mor med alkoholmisbruk eller psykisk lidelse. Oversikten kan øke bevisstheten rundt barn som lider under problemene. Ved å øke bevisstheten skal det også bli lettere å finne de barna som trenger hjelp. Rapporten kan gi bakgrunn for tiltak overfor gruppa, sier Ellinor F. Major, divisjonsdirektør ved Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.

Grundig beregning

I begynnelsen av juni slapp Folkehelseinstituttet rapporten Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser.

- Aldri før er det i Norge gjort en så grundig beregning av hvor mange barn i Norge som har en far eller mor med alkoholmisbruk eller psykisk lidelse, sier Major

Beregningene viser at 410 000 barn – 37,3 prosent av alle barn – i løpet av det siste året hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000 barn – 8,3 prosent¬ – hadde minst én forelder som misbrukte alkohol.

Ulik alvorlighetsgrad

Ikke alle lidelser fører til nedsatt omsorgsevne. Det er stor variasjon i hvilken grad diagnostiserbare lidelser går ut over en persons daglige funksjons- eller omsorgsevne.

Forskerne har brutt tallene ned etter alvorlighetsgraden:

• 260 000 barn (23,1 prosent) hadde foreldre med en psykisk lidelse som kan gå ut over daglig fungering
• 70 000 barn (6,5 prosent) hadde foreldre med et så alvorlig alkoholmisbruk at det sannsynligvis går ut over daglig fungering
• 115 000 barn (10,4 prosent) rammes alvorlig av foreldres psykiske lidelser 
• 30 000 (2,7 %) rammes alvorlig av foreldres alkoholmisbruk

I begrepet ”alkoholmisbruk” inkluderer forskerne også den mer alvorlige diagnosen ”alkoholavhengighet”. Tallene inkluderer alle foreldre, også de som ikke bor med barna.

Beregningene viser at det i mange av familiene med alkoholproblemer også er familiemedlemmer med psykiske problemer.

Ettersom misbruk av alkohol er omlag ti ganger vanligere enn misbruk av legemidler eller ulovlige rusmidler, har Folkehelseinstituttet valgt kun å inkludere dette ene rusmidlet i undersøkelsen. For som forskerne skriver: sjøl om foreldres misbruk av tyngre rusmidler enn alkohol kan ha store konsekvenser for barn, er omfanget av problemet langt mindre.

Beregna tallet på de skjulte lidelsene

Rapporten er skrevet på oppdrag av Helsedirektoratet og er en del av den store offentlige satsinga på tidlig intervensjon, og direktoratets arbeid med barn som pårørende.

Oppdraget var todelt:

• Folkehelseinstituttet skulle beregne hvor mange barn i Norge som har foreldre med psykiske lidelser eller alkoholproblemer
• Arbeidet skulle gi en oversikt over hvilke konsekvenser det har for barn å ha foreldre med slike lidelser.

De som søker behandling for psykiske lidelser er samtidig bare toppen av isfjellet. Langt flere har diagnostiserbare lidelser, også svært alvorlige. Det samme gjelder alkoholproblemer, som mange sliter med uten å søke hjelp. Det er disse tallene – både for de skjulte lidelsene og antall barn de som har lidelsene er foreldre til - forskerne nå har klart å beregne seg fram til. Rapporten viser at denne barnegruppa har økt risiko for flere helseproblemer, som en konsekvens av foreldrenes lidelser.

Alvorlige konsekvenser

Rapporten understreker at mange barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholproblemer vil oppleve hyppige "negative hendelser" i hverdagen. Hendelsene er isolert sett mindre alvorlige, men kan tilsammen gi vedvarende belastning for barna. I studien har forskerne likevel valgt å forholde seg til risikoen for mer alvorlige konsekvenser, som:

• mishandling
• omsorgssvikt
• tidlig død
• egne psykiske lidelser

Opp mot 25 prosent av alle psykiske lidelser blant ungdom og 10 prosent av tidlige dødsfall blant barn henger sammen med foreldrenes psykiske lidelser. Barn i familier der begge foreldrene var rammet av en psykisk lidelse hadde mer enn tre ganger så høy risiko for sjøl å bli registrert med en psykisk lidelse.

Mellom 2 og 11 prosent av psykiske lidelser og barnevernstiltak kan sannsynligvis tilskrives  alkoholmisbruk alene, hos foreldrene.

Risikoen for å dø av drap var aller mest forhøyet: Når barnet var mellom ett og fire år var risikoen seks ganger forhøyet dersom mor hadde vært innlagt, og ti ganger så høy når far hadde vært innlagt.

Barn av alkoholmisbrukere hadde 1,6 ganger høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser i alderen mellom 4 og 19 år, i detalj:

• 2,8 ganger høyere risiko for å utvikle ADHD
• 2,3 ganger høyere risiko for opposisjonell atferdsforstyrrelse
• 2,2 ganger høyere risiko for alkoholmisbruk
• 2,3 ganger høyere risiko for narkotikamisbruk
• 1,9 ganger høyere risiko for å utvikle en annen atferdsforstyrrelse

Barn med alkoholavhengige foreldre hadde fire ganger høyere risiko for å utvikle en psykisk plage i ungdomstida, sammenlignet med andre barn. Barn av foreldre med ren alkoholmisbruksdiagnose hadde mer enn dobbelt så høy risiko som normalen.

Skader under svangerskapet

Allerede under svangerskapet kan alkohol gjøre stor skade. Forskerne refererer til en norsk undersøkelse som beregnet forekomsten av FAS (føtalt alkoholsyndrom) til 1 av 10 000 fødsler. Blant mødre som drikker mye får omtrent fire prosent av barna FAS. Det tyder på at årsakene til FAS er komplekse og at ikke alle fostre er like sårbare.  FASD (fetal alcohol spectrum disorderer) er langt vanligere enn FAS, og rammer to til tre ganger så mange. Dette er tydelige, men mindre alvorlige funksjonsnedsettelser og skader på sentralnervesystemet, sammenlignet med FAS.

- Sjøl om det går dårlig med en del av barna som har vokst opp med rus og psykiske lidelser som en del av livet sitt, viser rapporten at det går bra med de fleste, understreker Major.

- Det bør vel ikke være noen sovepute?

- Nei! Det er viktig med bevissthet rundt problemet, som gjelder et betydelig antall barn. Vi må ha god oversikt over omfang og konsekvenser for å kunne sette inn riktige tiltak. Skoler og barnehager må ha økt oppmerksomhet. Dette er ikke et felt bare for helsetjenesten, avslutter Ellinor F. Major.

Les rapporten

- Må ikke glemme fylleepisodene