Dobbeltdiagnose / Artikler / Etter dato / Lærer å samarbeide om pasienten

Lærer å samarbeide om pasienten

Helsepersonell som jobber med mennesker med rus- og psykiske lidelser skal følges opp i Romeriksprosjektet. De ansatte skal lære å samarbeide tettere med andre tjenester og instanser, slik at brukeren får et mer helhetlig tilbud. På bildet prosjektleder i Eidsvoll, Ania Jørgensen. (Foto: Bjørn Kvaal)
Helsepersonell som jobber med mennesker med rus- og psykiske lidelser skal følges opp i Romeriksprosjektet. De ansatte skal lære å samarbeide tettere med andre tjenester og instanser, slik at brukeren får et mer helhetlig tilbud. På bildet prosjektleder i Eidsvoll, Ania Jørgensen. (Foto: Bjørn Kvaal)

I ett år har ansatte i Eidsvoll kommune, NAV og spesialisthelsetjenesten møtt hverandre i en samhandlingsgruppe. Målet er tettere samarbeid om brukere med alvorlig rusavhengighet og psykiske lidelser.

 

– Én fagperson eller ett fagmiljø alene kan normalt ikke løse problemene disse pasientene ofte har. Derfor må vi samarbeide, sier Ania Jørgensen.

 

To prosjekt på Romerike

Hun jobber ved Avdeling for rus- og psykisk helse i Eidsvoll kommune, er spesialergoterapeut og har jobbet med hjemmeboende brukere av tjenesten i 16 år.
Hun er også leder i samhandlingsgruppen i Eidsvoll, som er en av gruppene i Romeriksprosjektet.

Romeriksprosjektet består av to prosjekter på Øvre og Nedre Romerike. På Øvre Romerike har kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum startet samarbeid med psykoseteamet ved Jessheim DPS og Avdeling rus og avhengighet på Jessheim.

 

Skal bli forpliktende

Målet er å lage et forpliktende samarbeid rundt de pasientene som på større steder ofte følges opp av ACT-team. I Romeriksprosjektet skal de ikke lage et nytt team eller en ny organisasjon, men i stedet bruke dagens ansatte i kommunal helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten i et forpliktende samarbeid.

Ansatte i både kommuner og spesialisthelsetjenesten skal gjennom Romeriksprosjektet vurdere nye arbeidsmåter med mer oppsøkende virksomhet enn i dag. Fagfolk skal samarbeide på tvers og bli mer kjent med hverandre og hverandres kompetanse.

 

Møtes hver andre uke

En arbeidsgruppe skal trekke opp linjene for arbeidet. Denne samhandlingsgruppa møtes hver fjortende dag og består av

  • to ansatte fra Avdeling for rus og psykisk helse
  • leder for brukerstyrt senter
  • leder for avdeling for miljøarbeid  
  • en fastlege i Eidsvoll

I tillegg er NAV representert, Avdeling for rus og avhengighet på Jessheim, og to ansatte fra psykoseteamet ved DPS Jessheim. En medarbeider med brukererfaring er ansatt og skal delta i gruppa.
Gjennom møtene i samhandlingsgruppa skal de bygge opp en felles forståelse for hva gruppas oppgaver skal være.

 

Skal følge opp pasienten

Gruppa skal være en ressursgruppe som bidrar med å holde oversikt over brukerens situasjon og de tjenester han eller hun får. Gruppa kan vurdere og foreslå tiltak som kan forbedre tilbudet, som for eksempel:

  • systematisk bruk av pålagte arbeidsmåter som individuell plan og ansvarsgruppe
  • relevante og kunnskapsbaserte behandlingsformer

Romeriksprosjektet har gjennomført en opplæringsplan slik at de ansatte skal ha samme informasjon og felles forståelse. Fortsatt er det en utfordring å overføre forslag og råd gitt til kontaktperson eller behandler til den enkelte bruker, og andre samarbeidspartnere i kommune, spesialisthelsetjeneste, NAV.

 

Overtar ved fravær

Hver enkelt person i samhandlingsgruppen har ansvar for å gi tilbakemeldinger til sine arbeidsplasser og kolleger.

– I en travel hverdag tar det tid å sette arbeidsformen i system. Og det vi gjør reiser en del spørsmål om hva samhandling er og hva som er et godt tilbud for brukerne. Hva gjør vi for eksempel når en koordinator eller behandler er sykemeldt - hvordan kan andre i ansvarsgruppa da overta? Kan for eksempel spesialisthelsetjenesten i ansvarsgruppa koordinere i en kortere periode? spør Jørgensen.

 

Kan ikke kopiere ACT

Selv om møtene for de ansatte har pågått i ett år, er det konkrete brukerarbeidet fortsatt på begynnerstadiet.

– Det overordnede ansvaret må plasseres tydelig, utfordringer må synliggjøres, og spesialistene og lokalt ansatte må lære hverandre å kjenne. Finansieringen må også på plass. Kort sagt kan vi ikke kopiere ACT-team, men må finne vår løsning, sier Jørgensen.

 

Tenker litt nytt

– At fagfolkene møtes, gjør at tenkingen deres har begynt å endre seg, mener Jørgensen og Romeriksprosjektets leder Sigrun Heskestad.

De forteller om en psykiater som ønsker å ha en fast arbeidsdag i et bofellesskap for å snakke med beboerne om medisinering. Et annet eksempel er en psykologspesialist som nå foretrekker en organisering der han kommer til Eidsvoll én dag i uka og møter pasienter, framfor at de skal reise til ham. Da kan han samme dag veilede ansatte i Eidsvoll kommune.

 

Les mer om Romeriksprosjektet



Kommentarer

Si din mening - kommenter artikkelen her.

Stikkord: Aina Jørgensen, forpliktende samarbeid, Romeriksprosjektet, Sigrun Heskestad

Relaterte artikler:

Si din mening  0 kommentarer
Tips en venn